Mens statsminister Støre brevveksler i Aftenposten med forfatter Jan Kjærstad, slukkes lysene i Nord-Norge. Uten betydelig mer ny kraftproduksjon går Nord-Norges industrielle vekstkraft ned og strømprisen ubehagelig opp for alle.

Kveiteoppdrett i Finnmark har fått nei. Det er ikke nok ledig strøm i nettet. Den samme beskjeden får bedriftene våre i Nord-Troms, i Vesterålen, Lofoten og Salten. Næringslivet stopper opp uten tilgang på kraft. Samtidig styrer vi mot kraftunderskudd om få år, med knapt noen nye kraftutbygginger på beddingen.

Strømmen skal frem til brukerne via det velsigna strømnettet. Men i Salten får ikke nettutviklingsselskapet Arva gjort utbedringer av nettet for å nyttiggjøre strømmen man faktisk har. I Lofoten og Vesterålen har man fått tommelen ned for å bygge ut «motorveien» for strøm, det kraftige 420 kV transmisjonsnettet.

På Helgeland er nettet kraftigere i indre strøk, men stadig mindre tilgjengelig kraft truer industri og sjømatnæring i både ytre og indre strøk. Kraft og nett. Det er utfordringen over hele fjøla i vårt nordlige prisområde.

Rett før jul mottok olje- og energiministeren søknaden om å elektrifisere Melkøya. Ministeren kvitterte at dette var svært gledelig – uten å vie kraftsituasjonen i Nord-Norge et eneste ord.

Det er noen milde og gode grunner til å elektrifisere Melkøya. Men det vil ta et stort jafs av det kraftoverskuddet vi har i dag. Derfor er det uakseptabelt dersom regjeringen sier ja til landstrøm til Melkøya uten å ha en konkret plan for ny kraftproduksjonen som minst dekker inn den mengden kraft som Melkøya konsumerer. Havvind er en av flere opsjoner man må se på.

For Melkøya er ikke den eneste utfordringen. Det står mange kraftkrevende industriprosjekter i kø. De vil gi landsdelen en ny renessanse i likhet med lofotfisket i sin tid om de realiseres. Men det krever igjen ny kraftproduksjon.

Utfordringen er ikke unik for Nord-Norge. Derfor har Høyre nylig foreslått 12 konkrete punkter for å få fart på kraftproduksjonen i hele landet. Vi foreslår raskere konsesjonsprosesser, massiv nettutbygging, og politikk for å utløse et større kraftpotensial fra vann- vind- og solenergi på kort sikt frem mot 2030.

Det som likevel er unikt for Nord-Norge er reindrifta. Fosen-dommen har skapt et politisk og rettslig vakuum. Det medfører at omtrent samtlige prosjekter for ny kraft eller mer nett i Nord-Norge har stoppet helt opp.

Regjeringen har et stort ansvar for at Nord-Norge beholder sitt store kraftoverskudd og samtidig realiserer stor verdiskaping. Da må de komme på banen snart. Fosen-dommen må tas til etterretning og resultere i en løsning, slik at det er mulig å gå videre. Prosessene med reindrifta kan gjøres langt bedre og smidigere. Og viktigst, regjeringen bør følge Høyres konkrete punkter for å realisere langt mer kraft på kort og lengre sikt. Vi samarbeider gjerne om å gjøre det som er best for landsdelen.

Dersom Nord-Norge går i kraftunderskudd, er det en politisk skapt situasjon. Derfor har jeg kalt inn olje- og energiministeren til en diskusjon omkring dette temaet i stortingssalen, gjennom en interpellasjon. Kraftsituasjonen i nord kan løses. Det handler om god politisk styring og mer kraft.

Bård Ludvig Thorheim