Gå til sidens hovedinnhold

Polarsirkelen og samfunnsøkonomi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I de siste dagene så har det vært flere avisinnlegg om Polarsirkelen lufthavn og dens samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Luftfarten utgjør en viktig premiss for samfunnsutvikling og velferd i mange regioner. Samtidig er luftfarten kostnadskrevende når det gjelder både anlegg og drift. En ny lufthavn utgjør en stor investering med lang levetid, og det er derfor viktig at beslutningsgrunnlaget holder mål.

Polarsirkelen lufthavn har vært gjenstand for 6 samfunnsøkonomiske analyser siden 2008. Disse har vært utført av henholdsvis Handelshøgskolen i Bodø (2 stk), TØI/Møreforsking/Gravity, Møreforsking, Urbanet og Oslo Economics. Jeg var selv ansvarlig for Møreforskings analyse. Den samfunnsøkonomiske nytten bestemmes i stor grad av trafikkvolumet. Møreforskings arbeid (inkludert en egen trafikkanalyse) indikerte at lufthavnen har et potensial for å tiltrekke seg betydelig trafikk. Senere laget Urbanet Analyse og Oslo Economics hver sin analyse, der begge antydet et lavere trafikkpotensial.

Det er ingen tvil om at beregningsresultatene i slike analyser blir påvirket av både beregningsmetodikk og forutsetninger. I alle disse arbeidene så vil nok de ansvarlige kunne argumentere godt for valget av både metodikk og inngangsverdier. Usikre beregningsresultater preger store samferdselsprosjekter i sin alminnelighet. Det ligger i sakens natur. Man trekker blant annet inn nytte- og kostnadsvirkninger som ligger til dels langt fram i tid. Tiltak som åpner nye trafikkmarkeder vil dessuten være mer usikre enn der hvor man bygger ut noe som allerede har et mer veletablert trafikkgrunnlag (som for eksempel ved overgang fra to- til firefeltsvei). Samtidig kan de mer usikre prosjektene vise seg å være gode og viktige for regionen. Problemet er naturligvis at man ikke kjenner fasiten. Det som imidlertid er sikkert, er at det er utviklingen i si de første 10-15 årene etter åpning som betyr aller mest for samfunnsøkonomien i prosjektene.

Polarsirkelen Lufthavnutvikling og luftfartsmyndighetene har bidratt til å framskaffe et betydelig informasjonsgrunnlag gjennom disse analysene. Basert på den informasjonen som har framkommet i media, er det slett ikke åpenbart at den siste rapporten (Oslo Economics) nødvendigvis har en større autoritativ kraft enn de øvrige. Etter min oppfatning så burde man nå gjennomføre en faglig gjennomgang av metodikk og beregningsgrunnlag, framfor å skulle gjette på hvilken rapport som treffer best. Man kan sette sammen et fagpanel bestående av de som har stått ansvarlige for de ulike arbeidene, samt uavhengige fageksperter på de områdene som åpenbart betyr mest for resultatene. Målsettingen bør være å få belyst betydningen av ulike drivere for usikkerhet, samt om mulig å få redusert usikkerhetsspennet.

Jeg tror at usikkerheten i mange prosjekter vil kunne øke i tiden som kommer, blant annet i forbindelse med det grønne skiftet. Det gjelder både på teknologi- og markedssiden. Både i utredningsfasen og i kvalitetssikringsprosesser så bør nok dette temaet få enda større oppmerksomhet framover. Det kan kreve nye, flerfaglige tilnærminger. Viktigheten av å velge samfunnsøkonomisk gode prosjekter er fremhevet i regjeringens perspektivmelding, noe som er på høy tid.

Svein Bråthen

Professor, Høgskolen i Molde/Møreforsking AS

Les også

Flyplassrapporten: - Viser at det ikke er hensiktsmessig med stor flyplass så langt nord i regionen

Les også

Minustall og lave passasjertall for lufthavnprosjektet i Rana: - Vi fikk helt rett i våre antakelser

Les også

Analyse gjort på oppdrag fra Avinor fraråder bygging av ny flyplass i Mo i Rana: – Helt uforståelig

Kommentarer til denne saken