Museet er først ut med å vise fram 237 år gammel bispekåpe

Slik ser framsida til bispekåpen ut etter konserveirng.

Slik ser framsida til bispekåpen ut etter konserveirng. Foto:

Av

En bispekåpe som antas være brukt av biskop Mathias Bonsach Krogh skal vises fram på Petter Dass-museet.

DEL

Bispekåpen er konservert av Bevaringstjenestene-Tekstil, Museumssenteret i Hordaland etter oppdrag fra Riksantikvaren. Petter Dass-museet har inngått en 10-årig avtale med Sør-Hålogaland bispedømmeråd om et deponi av denne kåpen. Den vil bli eksponert for publikum i museets hovedutstilling, skriver Petter Dass-museet i ei pressemelding.


Bispekåpen er laget av lamé med sølvtrådar. Kåpa er foret med lys silkemoaré og omkranset med en blonde med sølvtråd. Den har lukning med hekter, der den ene delen av hektene er festet til et bånd som går på tvers over lukningen. Opprinnelig har to slike bånd festet kåpen sammen. Disse har vært plassert ovenfor hverandre, men det eine er nå sydd fast langs halsringinga på innsida av kåpa. Bispekåpa er helt unik, både med tanke på utformingen og den rike dekoren, og med tanke på tilstand i forhold til alder (oppgikk mulig datering 1780).

Skildring av tilstand:
Generelt er yttersida av bispekåpa i relativt god stand, alder tatt i betraktning (oppgitt mulig datering 1780). Sølvtråden er stort sett blank med lite korrosjon. Det er noen kraftige bretter i stoffet, særlig tydelig er en som går langs heile den venstre sidesømmen. Sølvblonden har løsnet i noen steder. Noen steder er blonden ikke strukturelt stabil. Laméstoffet er noe skadet ved hektene, både på utsida og i fôret. Fôret har en del skader, til dels med eldre reparasjoner. Disse skadene sitter til stor del langs halsringingen. Det er også noen rifter i fôret i nedre kant. I tillegg er det en større skade i høgre side av fôret, der en flekk har ført til nedbryting av fôret. Denne flekken har også trengt gjennom til laméstoffet, slik at flekken er synlig på framsida. Det er også en del andre flekker i fôret. Det har også noen vass skjolder, og her kan en tydelig se at moarémønsteret er mindre fremtredende enn i resten av fôret.

Konservering/behandling:
Bispekåpa ble først tørrengjort på ut- og innside med en myk børste og støvsuger på lav styrke. Det ble utført noen rensetester på metallet. Det ble gjort forsøk med etanol i ulike styrker, med/uten sotsvamp og med saliva. 100% etanol viste seg å være det mest effektive. Hele utsiden og sølvblonden ble dermed rengjort med etanol på bomullsstykker/bomullspinne. Dette fjernet en god del mørk smuss fra sølvet.

Fakta

Fram til 1730-tallet var Helgeland delt i tre prestegjeld: Brønnøy, Alstahaug og Rødøy, med Alstahaug som det største og rikeste.

Helgeland og hele Nord-Norge tilhørte fra den eldste kristne tid Nidaros bispedømme. I desember 1803 ble imidlertid Nordlandene og Finnmarken skilt ut som eget stift.

I 1804 ble Mathias Bonsach Krogh utnevnt til biskop i det nye bispedømmet og samtidig til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke ble dermed Nord-Norges første domkirke, og Alstahaug prestegård ble bispesete.

Fra 1812 var biskop Krogh bosatt på Belsvåg gård, ikke langt fra Alstahaug. Etter biskop Kroghs død i 1828 ble bispesetet flyttet til Tromsø.

I 1952 ble Nord-Norge delt i to bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme omfatter Nordland fylke, og biskopen har sete i Bodø.

Artikkeltags