Stor interesse for å bytte, leie og donere klær

Leie: Å leie klær til bruk ved store anledninger er blitt svært populært. Å leie ut klær man ikke selv bruker veldig ofte er blitt en del av delingsøkonomien. Hvor ofte bruker man egentlig en gallakjole, en smoking eller en bunad? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Leie: Å leie klær til bruk ved store anledninger er blitt svært populært. Å leie ut klær man ikke selv bruker veldig ofte er blitt en del av delingsøkonomien. Hvor ofte bruker man egentlig en gallakjole, en smoking eller en bunad? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Artikkelen er over 4 år gammel

Nordmenn har for alvor skjønt at gjenbruk av klær er sunt for lommebok, klesskap og miljø.

DEL

Neste lørdag arrangeres klesbyttedagen i Norden, og for første gang er Norge med. Konseptet er enkelt: Ta med opp til sju fine, hele plagg, få bonger for hvert av dem og bytt bongene i andre innleverte klær. Overskuddsplagg går til gjenbruksforretninger lokalt.

Smart

– Responsen har vært overveldende, med 60 innmeldte arrangementer over hele landet. Jeg tror folk er klare for å finne nye måter å fornye garderoben på. Klesbytting er bra for lommeboka, miljøet og det overfylte klesskapet, sier rådgiver Johanne Houge i Naturvernforbundet til NTB.

Sharewear, «swap til you drop», vintage og gjenbruk er stort i utlandet, nå følger Norge for alvor etter. I november innførte butikkjeden Filippa K utleie av klær i Oslo.

– Vi leier mest ut festklær. Våre kunder kan leie hva de vil i fire dager for 20 prosent av prisen på plagget. Vi ser at dette traff på rett tidspunkt, sier Elin Larsson i Filippa K.

De får også inn kunder som skal på forretningsreise og leier seg en formell reisegarderobe for turen.

– De er oppdatert på moten uten å kjøpe, og det er faktisk status å kunne si: Er den ikke fin, jeg har leid den! Slik har samfunnet blitt: Vi vil ha tilgjengelighet til alt, men vi trenger ikke eie det. Se på strømmetjenestene.

Lei alt

I november kom også nettjenesten leieting.no, en delingstjeneste for alt man har som bare står eller henger der mesteparten av tiden. Klær, særlig bunader og smoking, men også kostymer, slår svært godt an, både blant kvinner og menn.

– Vi traff på rett tid og med rett konsept, konstaterer medgründer og daglig leder Christer Hansen Eriksen.

Med over 5.000 aktive brukere over hele landet noterer han seg at utleievinnere, utenom klær, er dingsebomser som bruker til spesielle anledninger.

– 2016 er det store året for delingsøkonomi, men det blir mer enn en forbigående trend. Det er knyttet til miljø og økonomi, det lønner seg for alle, så vi tror det endrer samfunnet.

Plagg med fortid

I fjor tok Anna Almqvist initiativ til Røde Kors' bruktbutikk i Oslo, med et eget konsept: Klær leveres i butikken eller henges på stativer plassert rundt i større bedrifter.

– I stedet for å stappe klærne ned i en plastpose og slenge dem i en container, omtrent som søppel, så kan man henge noe fra seg. Alle plagg har en historie, så det settes en merkelapp på dem der giverne kan skrive litt om plaggets historie, hva det har vært med på. Vi opplever for eksempel at folk som har mistet en av sine kjære, leverer til oss. Det er også veldig spesielt når barn kommer inn med fravokste klær og har skrevet navnet sitt litt sånn krøkkete på lappen. Noen legger bilde av plagget på Instagram, setter en emneknagg på lappen, så kan de kanskje følge plagget videre, sier Almqvist.

Artikkeltags