Gå til sidens hovedinnhold

Ny forsking kan hindre problemene med rømt oppdrettsfisk

Disputerer om steril oppdrettstorsk

Artikkelen er over 5 år gammel
For abonnenter

Et av de største problemene med oppdrett av atlantisk torsk i Norge er faren for genetisk påvirkning på ville bestander fra rømt oppdrettstorsk eller torsk som gyter i merd. I tillegg lider oppdretterne økonomiske tap som følge av tidlig kjønnsmodning, med påfølgende tap av vekst og filetkvalitet samt økt dødelighet.

Mulig løsning

Forsøksleder Cecilia Campos Vargas ved Helgeland Havbruksstasjon i Dønna forsvarte fredag sin doktorgradsavhandling om et studium som langt på vei kan vise seg å være en løsning på dette problemet. Disputasen skjedde ved UiN Fakultet for biovitenskap og akvakultur hvor hun har vært stipendiat.

Vargas studium omhandler dynamisk muskelvekst og morfologi i fordøyelseskanalen hos triploid atlantisk torsk. Denne fisken har til sammen tre kromosomsett DNA i cellene. Det vil si to kromosomsett fra morsfisken og ett kromosomsett fra farsfisken. Normalt har torsken diploide celler med ett kromosomsett fra morsfisken og ett kromosomsett fra farsfisken. Forskjellen er at oppdrettstorsk med triploide arveceller er sterile, og dermed produserer de heller ikke avkom. Dette hindrer dermed at oppdrettsfisken kan formere seg sammen med vill fisk hvis den rømmer.

Stort prosjekt

Triploid fisk er svært aktuelt for tida innen oppdrett hvor bruk av triploid laks kan redusere spredning av uønsket arvemateriale ved rømning.

Helgeland Havbruksstasjon og Cecilia Vargas er sentrale i et større nordnorsk prosjekt med dette som problemstilling. Blant annet har Havforskningsinstituttet jobbet med å produsere en populasjon bestående av kun hunnfisk som kan kombineres med steril fisk for å få best mulig produksjonsresultat. For å oppnå dette må en begynne med å maskulinisere hunnene i foreldre generasjonen til det som skal bli hunnfiskpoulasjonen. Dette betyr at fisken behandles med små doser testosteron eller såkalt aromatase-hemmer i tidlige livsstadier slik at genetiske hunner utvikler sperm som en vanlig hann. Disse maskuliniserte hunnene kalles neo-hanner. Sperm fra neo-hanner vil da inneholde de genetiske kodene for hunner, og ved en befruktning mellom sperm fra en neohann, og egg fra en normal hunn, vil en kunne få en populasjon som består kun av hunner. Fisken som går til konsum vil da være som en normal hunntorsk.

Kommentarer til denne saken