Gå til sidens hovedinnhold

Godkjenner men advarer

Artikkelen er over 5 år gammel

Fylkesmannen godkjenner Letseas overtakelse av Aga Halibuts anlegg ved Slapøya men advarer mot lusemedisin.

For abonnenter

Fylkesmannen i Nordland oversendte nylig godkjenningen av Letsea AS sin overtakelse av Aga Halibuts oppdrettslokalitet ved Slapøya i Dønna kommune. I brevet som er signert seksjonsleder Oddlaug Ellen Knutsen og rådgiver Maria L. Seivåg, advares det samtidig mot bruk av de omstridte lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron.

– Generelt vil Fylkesmannen påpeke at lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron ikke burde brukes på lokaliteten fordi disse stoffene kan ha en svært negativ effekt på ulike krepsdyr. Stoffene spres lett med organiske partikler og er lite nedbrytbare i miljøet, står det i brevet.

Laks og ørret

Lokaliteten ved Slapøya er per i dag eid av Aga Halibut AS, som produserer kveite. Letsea AS og

BioMar AS er i forhandlinger om å overta lokaliteten, som de ønsker klarert for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Det søkes om samlokalisering mellom de to sistnevnte selskapene, samt en midlertidig samlokalisering med Aga Halibut AS fram til overtakelse av lokaliteten er gjennomført. Samtykkeerklæringer foreligger og maksimalt tillatt biomasse (MTB) søkes ikke endret. Ifølge Fylkesmannen er erfaringsmessig driften ved en lokalitet som produserer laks, ørret og regnbueørret, betydelig mer intensiv enn ved en lokalitet med samme MTB som produserer for eksempel kveite. Fylkesmannen mener derfor det er riktig å behandle søknaden framfor å vurdere en videreføring av eksisterende utslippstillatelse.

Begrenset innvirkning

I godkjenningen fra Fylkesmannen nevnes det også at hensynet til vern i dette tilfellet omfatter et sårbart overvintringsområde for brushaner på Vandve, omtrent 2,3 kilometer vest for lokaliteten. Det er også registrert et stort, regionalt viktig gyteområde for torsk på og rundt lokaliteten. Torsk gyter i de frie vannmassene, og utslipp fra oppdrettsanlegget vil således ha begrenset innvirkning på gytingen.

– Dette sammenholdt med områdets størrelse tilsier at gytefeltets økologiske funksjon trolig ikke vil påvirkes nevneverdig av omsøkt endring, står det i godkjenningen fra Fylkesmannen.

fakta

I januar 2013 kunne Miljødirektoratet bekrefte at lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron som brukes i oppdrettsanlegg med resistensproblemer, sprer seg i miljøet og kan skade ulike krepsdyr.

I I 2011 publiserte Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) en rapport som påviste disse to lakselusmidler i så høye konsentrasjoner rundt oppdrettsanlegg at det kunne true krepsdyr som krabber og reker. Lusemidlene ble påvist opptil en kilometer fra anleggene.

Nyere funn viser også en høyere konsentrasjon av disse stoffene i villfisk.

Kommentarer til denne saken