Om oppkjøpet av Helgelandstrappa: – Destinasjonen Helgelandstrappa har nå fått ei kvalmende bakside

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å kommentere, for å være tro mot tidligere engasjement i saken da jeg jobba i Helgeland friluftsråd. Men det siste som har skjedd gjør at jeg ikke kan avstå fra å kommentere lenger.

Situasjonen som har oppstått nå med almisser fra vindkraftutbygger, ble diskutert og frarådd ved flere anledninger både i 2017 (og 2018). I møter mellom utbygger og friluftsinteressene uttrykte vi klare ønsker om avbøtende tiltak som i større grad gikk ut på tilrettelegging for friluftslivet i Øyfjellet enn reine pengegaver (den gang var trappa i startgropa). Blant annet ønska vi at utbygger tok hensyn til etablert infrastruktur for friluftslivet og tilrettela bedre atkomst over de mest brukte krysningspunktene. Lenge jobba vi også for at adkomstveien fra Tverådalen kunne bli åpen for publikum opp til det punktet der stien over til Sørvassdalen krysser, uten å lykkes.

Om gaven fra utbygger blir akseptert av Helgelandstrappa er alle brukere av trappa bondefanget. Helgelandstrappa skulle fått fortsatt å være den reine suksessen den har vært, uten å bli farget (les: kjøpt opp) av industrien på toppen av trappa. For friluftsinteressene betyr dette at det sås spirer til splid i et miljø som til nå har stått samla om en suksess. Endelig hadde man jo fått utnytta fjellet, til fremme av friluftsliv og reiseliv.

Jeg forstår godt de som nå krever bidragene sine til trappetrinnene tilbakebetalt fra Helgelandstrappa.

Hvor mange ønsker i framtida å bli identifisert med utbyggeren? Både Helgelandstrappa, Vefsn kommune, som står som formell eier av trappa, og utbygger skulle sett dette på forhånd, og unngått til ytterligere polarisering. Destinasjonen Helgelandstrappa har nå fått ei kvalmende bakside.

Naiv som jeg er trodde jeg ikke harryhandelen skulle ramme friluftslivet i Øyfjellet. Så feil kan man altså ta. Kampen mot utbygginga er tapt, men oppmerksomheten om konsekvensene har endelig fått økt omfang. Til ettertida må jeg erkjenne at jeg må ta «blårussen» på alvor når de fremmer saker som gjelder utmark og natur. Hvis ikke kan det fort være for sent.

Fortsatt god tur på Helgeland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken