Gå til sidens hovedinnhold

"Om du er glad i natur og fjell på Helgeland, bør du advares!"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med ryggen mot naturen!

Det å skue utover fjellandskapet i alle himmelretninger når du har nådd en av toppene enten på kysten eller innlandet, vil aldri bli det samme som før. Ja, ikke engang en tur i nasjonalparken Lomsdal-Visten vil du kunne nyte lengre uten å bli sjenert av vindturbiner, synlige, støyende og lyssjenerende. Du vil måtte ta et valg, snu ryggen til store deler av den synsranden som du før beundret. Og til hvilken pris?

Sju av de ti største eierselskapene i norsk vindkraft har tilhold på Cayman Island, ifølge ny rapport. Samme rapport, utarbeidet av Tax Justice Network, viser at 42 % av norsk vindkraftproduksjon knyttes til skatteparadis. EOLUS som bygger vindkraftanlegg i Vesterfjellene er en del av dette problemet. Det burde være interessant for både innbyggere og politikere i Vefsn at de eventuelle midler til kommunen etter oppstart, kommer fra de eierne som sitter på andre kanter av jordkloden og håver inn fortjenesten av fellesskapets allmenning i fjellene. I slike påsketider kan dette lett bli betegnet som judaspenger. Ifølge NRK har 40 av 67 vindkraftverk som er godkjent fått kritikk for manglende konsekvensutredninger av miljøansvarlige myndigheter hos fylkene. De samme myndighetene mener NVE mangler ansatte med kunnskap om natur. Biolog Christan Steen i miljøorganisasjonen Sabima henviser til grunnloven og hevder at myndighetene må si nei til inngrep i naturen der det er fare for tap av naturverdier.

Og så dette med grønn industri og kraftbehov.

I Straumen i Sørfold kommune, bygges det som heter Salten Transformatorstasjon. Dette anlegget vil sikre strømforsyningen i hele Salten-området og resten av Helgeland om nødvendig for både private og industribehov og vil være ferdig i 2023.

NVE har mange jern i ilden foruten å anbefale vindkraftutbygging. De har på egen hånd foretatt beregninger som viser at energiøkonomisering i norske husstander kan gi en effekt på opptil 13 TWh, mens norsk vindkraftverk til sammen produserte 9,5 TWh i 2020.

Det er nå spørsmålet melder seg: Hvorfor må fokuset stå på vindkraft og ikke på energiøkonomisering og oppgradering av vannkraft som i Salten?

Dette er et politisk spørsmål om norsk energipolitikk og styring av NVE!

Det er et spørsmål om elektrifisering av oljeutvinning, om industripolitikk og EØS-avtalen.

I Vesterfjellene også et spørsmål om samiske rettigheter.

Vindkraftindustrien legger beslag på enorme areal av norsk natur i 25–30 år. Følgene for dyre- og planteliv både i – og etter denne perioden vil kunne være ugjendrivelige og dramatiske. I alle andre sammenhenger ville slik usikkerhet føre til et føre-var prinsipp, det vil si ikke utbygging. Dette har stadig flere kommuner etter hvert kommet til. Enda har vi ikke utredet påvirkninga det kan ha på mennesker. Stadig flere innen helsesektoren peker på den psykososiale påvirkninga vindturbinanlegg kan ha for helsa vår, både de som bor tett ved og mange andre av oss som taper fellesskapet i urørt natur. Her snakker vi om støy, skyggekast, lysblink, iskasting og partikkel- og oljeforurensning i grunnen. Det er dette det handler om.

Om du er usikker på noe av dette, ville du da likevel gå inn for denne utbygginga?

Er ikke spørsmålet om vi må prøve alle andre tiltak før vi gjør uopprettelige inngrep i naturen?

Har vi god samvittighet til å overføre disse utfordringene til våre barn og barnebarn?

Ulf Ulriksen, Motvind Vefsn

Kommentarer til denne saken