Om å prioritere feil...

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (iSandnessjøen) I avisa Helgelendingen den 11. september kan det i en større reportasje leses hvordan Senterpartiet ønsker å løse regionale og nasjonale utfordringer, dersom de kommer til makten på regjeringsnivå. Det er partiets fylkesleder Trine Fagervik som fremholder at dagens regjering feilprioriterer på flere områder, prioriteringer Senterpartiet aldri ville gjøre dersom de satt med makten. Som eksempler på dette viser Fagervik til bygging av sykkelvei i Rogaland på bekostning av ferdigstillelse av E6 i Grane og sentralisering av utdanningstilbud med nedleggelsen av lærerutdanning på Nesna som klar adresse i den sammenheng.

Det journalisten ikke konfronterer Senterpartiets leder med, er at nettopp hennes parti sitter med makten i Nordland, et fylke der sentralisering av videregående opplæring og rasering av samferdselstilbud i distriktene har eskalert voldsomt. Her har fylkespolitikerne fra SP klart å fraskrive seg alt ansvar for dette med at «det er for lite penger å få fra regjeringen, så da må det bare bli slik».

At fylket har fått redusert økonomisk handlingsrom er ingen uenige i, og det er jo nettopp da de riktige prioriteringene som Fagervik etterlyser på nasjonalt nivå burde være godt synlige der Senterpartiet faktisk har styringen.

La oss ta noen eksempler på hvilke prioriteringer Senterpartiet synes er riktige:

  • 6 fylkesråd vs hurtigbåtanløp

Fylkesrådet ble for noen år tilbake økt fra 5 til 6 personer. Dette hadde selvfølgelig ikke noe med arbeidsmengde å gjøre, kun en matematisk øvelse for å ha tilstrekkelig med godt betalte posisjoner å tilby alle partiene som måtte til for å sikre flertall i fylkestinget. Én fylkesråd belaster fylkeskommunen med anslagsvis 2 millioner kroner pr år. Senterpartiet har de siste årene fjernet en rekke anløpssteder for hurtigbåt lang kysten. Alibiet for dette har vært å spare penger, det er estimert ca kr 200.000,- pr år for å opprettholde et anløpssted der hurtigbåten seiler forbi i umiddelbar nærhet. Hvorfor mener Senterpartiet det er riktig å beholde 6 fylkesråd på bekostning av opprettholdelse av anløpssteder for hurtigbåt? For 2 millioner kroner kunne flere av hurtigbåtanløpene som er nedlagt eller er foreslått nedlagt, vært berget.

  • Sentralisering av videregående opplæring

Fylkestingets flertall har de siste 3 årene fjernet nærmere 50 ulike studietilbud ved de videregående skolene i fylket, i all hovedsak der det er lavt elevgrunnlag, altså i distriktene. Saltdal videregående skole er et godt eksempel, der flere linjer er fjernet blant annet til fordel for linjer i Bodø. Typisk eksempel er nedleggelse av Vg2 Blomsterdekoratør i Saltdal for så å opprette i Bodø. Kanskje et marginalt studietilbud, men er godt illustrerende for hvilke prioriteringer Senterpartiet støtter.

  • El-buss i Bodø vs tilbud i distriktene

Satsingen på el-buss i Bodø er et av flere grep fylkeskommunen gjør for å imøtekomme stortingets klimamål. Dette er kostnader fylkeskommunen frivillig påtar seg, uten at regjeringen gir direkte kompensasjon for de økte kostnadene denne såkalte klimasatsingen medfører. Prislappen for dette er i fylkesrådets økonomiplan synliggjort til 200 millioner kroner bare i investeringskostnader. Disse pengene tas fra investeringer i distriktene, som utstyr i den videregående skolen, tannhelsetjenester, infrastruktur til samferdsel, etc.

Hvorfor prioriterer Senterpartiet topp busstilbud i fylkeshovedstaden og samtidig fjerner tilbud i distriktene? Å fjerne tilbud i områder med få innbyggere og samtidig satse i byene må være den ultimate sentralisering.

  • Europeisk kulturhovedstad vs bygdas idrettslag eller vegvedlikehold

Vi har de siste par årene sett nærmest vanvittige utslag av hvordan fylkesrådet prioriterer bruk av penger fra en fylkeskommunal pengepung fylkesrådet selv påstår er tom.

Noe av det mest ekstreme er hendelsen der flere hundre mennesker løp naken rundt i Bodø, med en godt betalt amerikaner på slep med fotoapparat. For denne «kunsten» betalte fylkeskommunen over 500.000,- kroner, som kunne vært brukt på f.eks. økt vintervedlikehold på veier i distriktene. Fylkesrådet foreslår mindre brøyting og strøing i distriktene, altså redusere kravet til veggrep, gjøre vegene mindre trafikksikker i distriktene der det bor mindre mennesker. Høres helt utrolig ut at Senterpartiet foreslår noe slikt, men for de som ikke tror dette kan det leses i fylkesrådets forslag til økonomiplan 2020-2023 side 101.

Fylkesrådet har i sin økonomiplan foreløpig bevilget 40 millioner kroner til prosjektet Europeisk kulturhovedstad i Bodø. Hva sluttregningen vil bli til slutt har vi etterlyst, uten at fylkesrådet har kunnet gi svar. Vi i Fremskrittspartiet er selvfølgelig motstandere av en slik sentralisering av penger som kan brukes på kulturformidling i hele fylket. FrP har i en årrekke fremmet forslag om å styrke fylkeskommunale bidrag til frivillige lag og foreninger med 5 millioner krone pr. år. Senterpartiet støtter ikke en slik håndsrekning til kulturlivet i distriktene. Hvorfor bevilger Senterpartiet ukritisk svært store beløp til tidsbegrenset kulturjippo i Bodø fremfor å gi sårt tiltrengte kroner for å støtte det virkelige kulturlivet i bygdenordland?

  • Fylkeskommunale arbeidsplasser

Fylkeskommunens administrasjon vokser voldsomt som en følge av at fylket selv må bygge opp egen vegadministrasjon etter avviklingen av sams vegadministrasjon med Statens vegvesen. Vi i FrP forventet at Senterpartiet brukte sin makt i fylkesrådet til å lokalisere disse stillingene utenfor Bodø, men det ser ut til at det her prioriteres sentraliseringspolitikk med de aller fleste administrative stillinger lagt til Bodø.

Fylkesrådet skulle for en tid tilbake opprette to prosjektstillinger innen reiseliv. Vi i Fremskrittspartiet foreslo at disse stillingene ble etablert der turismen i Nordland faktisk er, f.eks. på Vega eller i Lofoten. Vi ble selvsagt nedstemt, også av Senterpartiet. Hvorfor prioriterer Senterpartiet fylkeskommunale arbeidsplasser i Bodø fremfor å legge disse til andre steder i Nordland?

Det kunne her vært listet opp utallige flere eksempel på hvordan Senterpartiet forvalter sin makt i fylkesrådet, der effekten er sentralisering.

Det forventes ikke utfyllende svar på hvorfor det er slik, men at AP, SV og KrF gir svært få politiske innrømmelser til Senterpartiet i deres samarbeid er innlysende. Målet vet vi jo alle, det er å utarme distriktene i Nordland for så å gi regjeringen skylden for dette med håp om å vinne stortingsvalget neste år. Å bruke Nordlands befolkning som gissel i en slik sammenheng er rett og slett en kynisme som savner sidestykke. Muligheten for å prioritere distriktene bedre innenfor dagen økonomiske ramme er absolutt til stede, noe både FrP og Høyre synliggjør i våre alternative budsjetter. Etter valget i 2019 inviterte vi Senterpartiet til forhandlinger om et styringsalternativ i Nordland. Vi signaliserte at SP skulle få gjennomført rikelig av sin politikk og i tillegg få velge posisjoner på øverste hylle. Vår invitasjon var tilsynelatende ikke interessant, ikke en gang et møte for å diskutere muligheten.

Når vi ser hvordan sentrale senterpartipolitikere i Nordland raljerer med eget parti i sosiale media, i leserinnlegg og andre kanaler, vitner det om stor intern misnøye. Signaler fra grasrota i partiet er likelydende.

Dette gjør at vi fortsatt har et håp om at Senterpartiet vil velge en vei der Nordlands befolkning prioriteres bedre. Vår invitasjon til samarbeid står ved lag, men det er Senterpartiet som må prioritere muligheten. Og riktige prioriteringer er jo akkurat det partiets leder etterlyser…

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken