Også vi kan gjøre feil

Av

- Vi har valgt denne jobben fordi vi ønsker å gjøre en forskjell for barn, unge og deres familie, skriver barnevernspedagogene Stine-Marte W. Konradsen og Christian Wiik Kynsveen som jobber i Barneverntjenesten Ytre Helgeland.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (iSandnessjøen) For mange gjorde dokumentaren om trillingene fra Trondheim stort inntrykk. Historien deres handler om en barndom som ikke ble som den skulle, og et barnevern som ikke vernet om barna, slik det skulle. Det trengs ikke en diskusjon om hvorvidt barnevernet har gjort feil, det er åpenbart at vurderingene som ble eller ikke ble gjort har fått svært alvorlige konsekvenser for tre liv. Mange spør seg hvordan det kan skje, hvordan et barnevern kan svikte de som trenger det mest.

For oss som jobber i Barneverntjenesten ytre Helgeland, kjennes det i denne sammenhengen riktig å heve stemmen. Ikke for å vurdere hva som skjedde i Trondheim for 20 år siden, men for å si noe om situasjonen hos oss, her og nå. Historiene om det som ikke fungerer blir mange, mens historiene som det som faktisk går bra, ties om, og forsvinner bak strenge regler om taushetsplikt. Vi er redd for at debatten, slik den er i dag, er med på å skape sosiale problemer nettopp fordi den blir for ensidig.

Det gjøres feil i barneverntjenesten, og det er viktig og nødvendig at dette blir belyst. Men det gjøres også gode vurderinger, beslutninger og handlinger – noe som på lik linje med kritikken, behøver oppmerksomhet.

Det har skjedd mye innen barnevernfaget de siste 20 årene. Det overordnede målet med vårt arbeid, er at vi skal sikre at barn og unge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Det er utviklet og implementert gode, forskningsbaserte metoder for foreldreveiledning og endringsarbeid i hjemmene. Barnevernloven har blitt en rettighetslov, som sikrer barn hjelp når de har behov for det. Barns stemme står i dag svært sentralt i arbeidet vi gjør – det er lovfestet at de skal høres i alle sammenhenger. Barn skal få informasjon om saken sin på en måte som er tilpasset deres alder og modenhet. Det stilles stadig høyere kompetansekrav til ansatte, og vi prøver så godt vi kan å henge med på kurs og etterutdanninger samtidig som vi skal følge opp familiene vi møter.

Rammene for å gjøre vurderinger, beslutninger og handlinger blir stadig bedre og mer tilpasset det samfunnet vi lever i. Men uansett hvor gode rammene for arbeidet vårt blir, er vi avhengig av at folk der ute snakker godt om oss. Når barnevernet blir snakket godt om, våger barn og foreldre å be om hjelp. Da ser nabokona og læreren at det er poeng i å ta kontakt og dele sin bekymring. I denne sammenhengen vil vi nevne at det nylig er opprettet en nasjonal, digital løsning for å melde inn bekymring, noe som skal gjøre prosessen enklere.

Vi kan ikke si at det som skjedde i trillingenes liv ikke har skjedd etterpå, og ikke vil skje igjen. Vi kan ikke si at vi som jobber her på ytre Helgeland aldri har gjort feil. Det vi imidlertid kan si, er at vi som jobber i barnevernet har valgt denne jobben fordi vi ønsker å gjøre en forskjell for barn, unge og deres familier. Vi jobber hver dag for å møte barn og unge med trygghet, kjærlighet og forståelse. Vi har valgt denne jobben fordi vi bryr oss.

Til barna og til familiene vil vi si at vi vil dere vel. Det er dere vi skal skape suksesshistoriene sammen med.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken