Søkerrekord til Toppen: - Vi gir ikke karakterer, vi bygger dem

Cathrine Markussen, rektor ved Vefsn Folkehøgskole - Toppen.

Cathrine Markussen, rektor ved Vefsn Folkehøgskole - Toppen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

For fjerde år på rad er det ny søkerrekord for folkehøgskolene. Og ifølge Marit Haldar, professor ved OsloMET, er ikke det uten grunn.

DEL

– PISA stresser Skole-Norge, og studentene har eksamensfokus fra dag én. Folkehøgskolene står igjen som eneste motvekt, sier Marit Haldar, professor ved OsloMET.

I en pressemelding skriver Marit Asheim, informasjonsrådgiver for folkehøgskolene, at de 80 folkehøgskolene har satt nye elevrekorder, tre år på rad. Nylig avsluttet 7.700 elever sitt folkehøyskoleår.

I pressemeldingen står det også at en studie gjort av EPSI viser at folkehøgskolene har de mest fornøyde elevene i landet.

– Det er en opplagt sammenheng mellom opplevd press i skolen og søkerrekorden til folkehøgskolen, sier Haldar.

Det er rektor ved Vefsn folkehøgskole Toppen, Cathrine Markussen, helt enig i.

Stimulerer mer til nysgjerrighet

Cathrine Markussen er også enig i at elevene i dag er mye mer målrettet og spør om det de tar opp er relevant for eksamen.

– Kulturen som råder i videregående skolesystem stimulerer til mer strategisk tenking, noe som tar livet av nysgjerrigheten. I et mye mer praktisk og helhetlig løp, som vi kan tilby i folkehøgskolen, stimuleres det mye mer til nysgjerrighet og refleksjon.

Hun har selv jobbet i videregående skole, og liker ikke måten hele dagen er delt opp i bruddstykker på 45 minutter, hvor man ofte bytter emne.

– Folkehøgskolene kan endre på opplegget ut ifra hva elevene vil, og hva de ønsker å fordype seg i. Det skaper engasjement og innlevelse – og fornøyde elever.

Det er nå 275 personer som har søkt opptak på Toppen. Skolen hadde 271 søkere i fjor og 250 året før.

– Det er «all time high». Med full skole har vi muligheter til å både renovere og pusse opp – noe som vises på tunet på Toppen.

Ikke et friår

Markussen poengterer at et år på folkehøgskole ikke er et friår, snarere tvert imot.

– Her på Toppen har vi dårlig tid og det er mye jobb. Grunnen til at det kanskje føles som et friår er at man er frigjort til å holde på med det man har lyst til.

– Vi gjør mye morsomt her på Toppen, med både turer og aktiviteter. I tillegg til dette får elevene et godt forhold til lærerne og de andre elevene, fordi man bor på skolen. Undersøkelser viser også at mange elever som har gått folkehøgskole får ny giv og går tilbake og fullfører annen utdanning etterpå.

Artikkeltags