SHMIL har analysert søppelet ditt: – Jo flinkere folk er å sortere, desto rimeligere blir det

Mye matsvinn: Toril Forsmo fra SHMIL forteller vi kan bli flinkere på matsvinn.

Mye matsvinn: Toril Forsmo fra SHMIL forteller vi kan bli flinkere på matsvinn. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

SHMIL har brukt fire dager på å gå gjennom to tonn søppel for å sjekke hvor flinke vi er til å sortere avfallet vårt.

DEL

Kommunikasjonssjef Toril Forsmo i SHMIL forteller de har leid inn folk fra Mepex Consult AS, som driver med avfallsforsking.

– De viser oss hvordan vi skal gjøre analysene og legge opp metoden, og så er det meningen at vi skal gjennomføre dette her selv etter hvert, med en viss regelmessighet, sier hun.

Grunnen til at de sjekker søpla nå er fordi Stortinget har vedtatt en rekke mål rundt blant annet avfall og gjenvinning. Norge er forpliktet gjennom EU til å nå de målene som er satt. I Norge skal 50 prosent av husholdningsavfallet eller det avfallet som likner husholdningsavfall gjenvinnes innen 2020. Forsmo forteller at det klarer de ikke uten å ta ut mer av restavfallet.

– I dag ligger vi på rundt 40 prosent. De analysene som er gjort tidligere viser at det er nesten dobbelt så mye gjenvinnbart avfall i restavfallet. Det betyr at det er veldig mye avfall som kunne vært gjenvunnet, og som vi kunne ha brukt som nye ressurser. Økt gjenvinning betyr redusert klimautslipp. Det igjen kunne ha gitt oss inntekter. Dårlig gjenvinning betyr økte kostnader. Vi må jo betale for restavfallet for å få det til forbrenning, mens plasten og kartongene vi sorterer får vi betalt for, sier hun.

Har en konsekvens

Forsmo forteller at det som er viktig er at dette ikke er SHMIL sine miljømål, men Norges, og dine og mine mål om å nå 50 prosent. SHMIL er et redskap for at vi skal nå disse miljømålene, og de gir ut informasjon og har kontroller i søppeldunkene.

– Vi tar stikkprøver i kontrollene og åpner posene når vi tømmer dunkene for å se hvor flinke folk er til å sortere. Det er ikke slik at vi tar folk for småfeil, men vi reagerer på grove feil, som for eksempel de som bare har hvite poser og som ikke sorterer avfall i det hele tatt, sier hun.

Da får eieren av søppeldunken gjerne et brev om at dunken er sjekket og at det er funnet feil, med en henstilling om å bli bedre til å sortere. Finner SHMIL feil gjentatte ganger kan de gi noe som kalles et feilsorteringsgebyr.

– Dårlig sortering har også en direkte konsekvens på renovasjonsgebyret. For eksempel; har du en sjampoflaske og legger den i den blå posen så får vi 1.100 kroner tonnet. Legger du den i den hvite posen så betaler vi 1.000 kroner. Det er 2.100 kroner i forskjell. Det går rett inn i renovasjonsgebyret fordi regnskapet skal gå i null. Fellesskapet får direkte konsekvens for enkeltmannsavgjørelser på sorteringen. Jo flinkere folk generelt er å sortere, dess mer kan vi utnytte ressursene, og dess rimeligere blir det, sier Forsmo.

Over gjennomsnittet

Rapporten for dette prosjektet er klar like før påske, men så langt ser det ut til at helgelendingene er flinke til å sortere. Forsmo understreker at det er viktig å gjøre folk oppmerksom på dette med å putte rett avfall i rett pose. Og det er folket som må gjøre det rette valget, for når det først er havnet i en pose er det lite SHMIL kan gjøre med det. Alle hvite poser går til forbrenning, og alle blå poser går til plastgjenvinning.

– Folk på Helgeland er bedre enn gjennomsnittet, men nå skal det nevnes at gjennomsnittet er ganske lavt, sier Sveinung Bjørnerud fra Mepex Consult AS.

– Det vi ser nå er veldig bra. Både de blå posene, de oransje posene og matavfallet er veldig godt sortert. Men det er verre med restavfallet. Vi ser blant annet at det ligger 30 prosent mat i restavfallet. Volummessig utgjør ikke mat så enormt mye, men vektmessig utgjør det veldig mye, sier Forsmo.

Det å kaste mat får negative konsekvenser for klimaet og matsvinnet blir også sjekket i løpet av disse fire dagene.

– Det vi også kan se er at det er en større andel matsvinn i restavfallet, enn det som ligger i grønnposene. Så folk som kaster mat ser ut til å ha en tendens til å kaste restematen i restavfallet, men det er for tidlig å konkludere, sier hun.

Artikkeltags