– Verneiveren skyldes uvitenhet

FJERNT: Sauebonde Laila Hoff mener stadig flere vil verne rovdyr fordi de ikke har møtt dem selv. Her sammen med hunden Elvis.Foto: Frid Kvalpskarmo Hansen

FJERNT: Sauebonde Laila Hoff mener stadig flere vil verne rovdyr fordi de ikke har møtt dem selv. Her sammen med hunden Elvis.Foto: Frid Kvalpskarmo Hansen

Artikkelen er over 3 år gammel

Sauebonde Laila Hoff mener flere vil ha vern fordi de selv ikke har erfaringer med rovdyr.

DEL

Ferske tall fra Distriktsbarometeret som Sentio lager for avisa Nationen viser at stadig flere er positive til rovdyr. Leder i Hattfjelldal sau og Geit, Laila Hoff, som også er medlem av organisasjonen Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, mener de ferske tallene har en naturlig forklaring.

– Grunnen er at stadig færre har kontakt med rovdyr samtidig som stadig færre driver i primærnæringen, sier Hoff til Helgelendingen.

Stadig flere

Nationen har stilt samme spørsmål årlig siden 2009 og andelen av de spurte som vil ha mer vern av rovdyr har aldri vært høyere enn i årets undersøkelse. Meningsmålingen viser i år at 34 prosent av alle nordmenn vil ha mer vern av rovdyr. Forsker Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforsking (NINA) sier i en kommentar til Nationen, omtrent det samme som Hoff sier til Helgelendingen, nemlig at årsaken er at stadig færre har tilknytning til landbruket.

– Det er en stadig mindre del av befolkningen som har tilknytning til direkte naturressursutnyttelse, landbruk og rural økonomi. Vi går i retning av et natursyn som er mindre fokusert på utnytting, og mer på at ting må skje på naturens premisser. Dermed endres også holdningene til faktorer som påvirker landbruket, slik som rovdyr, sier Skogen.

By og land

Hoff er langt på vei enig med Skogen, og legger også til at bønder som er utsatt for angrep fra rovdyr opplever rovdyras tilstedeværelse på en annen måte.

– Når rovdyra går deg i næringen blir det straks noe annet, sier Hoff.

Hun er ikke i tvil om at problemstillingene rundt landets rovdyrpolitikk ofte blir en by/land-konflikt der partene ofte stiller med svært ulike oppfatninger og erfaringer.

– Er forvaltningen av rovdyr god nok i Norge?

– Vi ser ofte at man ikke klarer å iverksette det Stortinget har bestemt. Lisensjakt mener vi for eksempel er lite virkningsfullt. Det settes en kvote på 22 dyr som må felles innenfor en bestem tidsperiode, men hvis det bare blir felt for eksempel to dyr i denne perioden så har vi med en gang et problem, sier Hoff. Hun mener blant annet at dette er årsaken til at jerv nå er blitt et stadig større problem for bønder mange plasser i landet, blant annet på Helgeland.

– Det må gjøres mer attraktivt å jakte og jeg tror det hadde vært bedre med gode skuddpremier på rovdyr som for eksempel jerv, legger Hoff til.

Minimal påvirking

Tallene fra Sentio stemmer også overens med det økende antallet organisasjoner som engasjerer seg i rovdyrpolitikk med støtte til økt vern og sameksistens med landbruket. Eksempelvis kan vi nevne den frivillige organisasjonen Bygdefolk for Rovdyr som ble stiftet i 2012. Organisasjonen har gjort flere ulike framstøt til støtte for en mer restriktiv rovdyrpolitikk i Norge. Blant annet leverte de i mars i år en underskriftskampanje til flere norske politikere, der over 35 000 personer fra hele verden hadde signert og gitt sin støtte til den norske ulven. Organisasjonen mener også at rovdyr og byttedyr må få leve under minimal menneskelig påvirkning. Hoffs erfaringer tilsier at dette er vanskelig å gjennomføre i praksis.

Rovdyr som nabo

– Hvis jeg hadde satt en passer i pipa på huset mitt og tegnet opp en radius på 500 meter, da hadde jeg hatt alle rovdyrartene her i landet innenfor den radiusen, forteller Hoff som har gården sin på Krutfjellet. Her har det vært både bjørn, jerv, gaupe, ørn og også streifulv.

– Jeg har faktisk hatt større tap på innmarka enn jeg har hatt på utmarka, sier Hoff.

– Varierer tapene fra år til år?

– Ja, vi merket spesielt at det ble mindre tap etter at våruttaket av bjørn startet opp i 2012.

Artikkeltags