Se video: Nå kan legehelikopteret fly i blinde til Mosjøen

Hvert tiende legehelikopteroppdrag stoppes av dårlig vær. Derfor jobber Lars Amdal med å utarbeide satellittbaserte innflygningsruter. De skal gjøre at luftambulansen kan hjelpe pasienter i enda dårligere vær enn før.

DEL

– I tilnærmet null sikt kan helikopteret instrumentfly på egen hånd gjennom skyene, helt til det henger rett over sykehuset eller en annen forhåndsdefinert destinasjon. Selve landingen må piloten gjøre selv, og krever at han ser bakken fra cirka 50 meters høyde, sier pilot Lars Amdal i Norsk Luftambulanse AS i en pressemelding.

Forhåndsbestemte innflygningsruter finnes allerede til flyplasser, og brukes blant annet av vanlige passasjerfly i dårlig sikt. Men til sykehus og andre landingssteder som ofte brukes av ambulansehelikoptrene, eksisterte knapt slike ruter, før Stiftelsen Norsk Luftambulanse begynte å lage dem i 2006.

– Spesielt i nord er det store avstander mellom sykehusene. Været kan ligge som et lokk over små øysamfunn i lange perioder. Å nå ut med helikopter er livsviktig, for å få legehjelp ut til pasienter, og for å kunne frakte pasienter til sykehus fortere, sier Amdal.

Fra november 2019 tas to nye innflygningsruter i bruk, til Lovund og til Mosjøen. De sikrer at legehelikopteret kan nå lokalsamfunnet Lovund og Helgelandssykehuset i Mosjøen i tåke og lavt skydekke. Hardt skadde eller syke pasienter får raskere hjelp i dårlig vær.

Runder 60

Hittil har Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansiert over 60 innflygingsruter til sykehus og småsamfunn i Norge, og flere er under utarbeidelse. De kalles også innflygningsprosedyrer eller PinS-prosedyrer (Point in Space navigation). Det koster cirka 800 000 koner å lage én prosedyre.

Når en ny rute er plottet inn i helikopterhjernen, må den erfarne piloten opp i lufta for å sjekke om prosedyren fungerer i praksis, eller om han må tilbake til tegnebrettet.

– Selv om innflygingsrutene brukes i bare åtte prosent av oppdragene, er de uhyre viktige de gangene de trengs, og de har helt sikkert reddet liv. Det er min motivasjon for å drive med dette, samtidig som det tekniske rundt instrumentflygning alltid har interessert nerden i meg, sier Amdal.

Slipper omveier

I mørket og i dårlig vær må luftambulansene tidvis fly lange omveier, for å være helt sikre på å gå klar av fjell og hindringer. Men dette skjer stadig sjeldnere, erfarer de operative mannskapene.

– Med GPS-rutene sparer vi mye tid, fordi vi kan fly direkte til målet, tvers gjennom skyene. Rutene er spesielt nyttige på kysten, fordi man kan instrumentfly i lavere høyde enn i innlandet. Flyr man lavt, trenger man ikke å snu på grunn av ising på rotorbladene, noe som kan være et stort problem på vinterstid, sier pilot Espen Iversen i Norsk Luftambulanse AS.

– Det er mindre utmattende for mannskapet at helikopteret flyr seg selv, enn å måtte navigere i turbulens og dårlig sikt. Da kan vi heller bruke energien vår på det som er viktigst, å hjelpe pasientene, sier redningsmann André Rasmussen i Norsk Luftambulanse AS.

Norsk luftambulanse

· Antall GPS-baserte innflygningsruter: 60

· Pris for hver rute: Ca 800 000 kr

· Finansieres og utarbeides av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i samarbeid med datterselskapet Norsk Luftambulanse AS, den statlige luftambulansetjenesten, luftfartsmyndighetene og helseforetakene

Artikkeltags