De fire borgerlige samarbeidspartiene klarte ikke å bli enige om en nasjonal helseplan. KrF står utenfor avtalen og hevder den setter akuttkirurgien ved lokalsykehusene i fare.

– KrF kan ikke støtte en plan som kan frata de mindre sykehusene akuttkirurgien de har i dag, sier nestleder og helsepolitisk talskvinne Olaug Bollestad til NTB.
Så sent som onsdag kveld falt avgjørelsen. Etter gruppemøtet gikk hun en siste runde med Høyre, Frp og Venstre, men de fire samarbeidspartiene klarte ikke å bli enige. KrF merker seg at det nå er Venstre som sikrer regjeringspartiene flertall.
– Det hviler et stort ansvar på Venstre. Denne avtalen er ingen garanti for god beredskap ved landets lokalsykehus, sier Bollestad, som helst ville hatt med Arbeiderpartiet på et bredt tverrpolitisk forlik.

– Ingen nedleggelse

Ingen sykehus skal legges ned som følge av de vedtakene vi gjør i denne planen, sier helsepolitisk talskvinne Kari Kjønaas Kjos i Frp.

Avtalen mellom Venstre, Frp og Høyre som ble presentert på Stortinget, sier heller ikke at akuttkirurgien ved sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord skal fjernes.
– Sykehusene som i dag har akuttkirurgi, vil fortsatt ha dette der det er nødvendig, og hvis de klarer å opprettholde god kvalitet og pasientsikkerhet, påpeker Kjos.
Bollestad ser det annerledes. At de ikke legges ned i denne omgang, er bare en midlertidig fredning av sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord, mener hun.
Koordinator Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene er skuffet over det hun opplever som uklarhet i avtalen.
– Her var mange vage formuleringer og gode ønsker. Avtalen gir i praksis helseforetakene frikort til å bygge ned akuttberedskap på de sykehusene som har det i dag. Dette var uforpliktende og vi er skuffet, sier hun til NTB.

"Ryggrad"

De tre avtalepartene legger opp til at det fortsatt skal være en "ryggrad" av akuttsykehus i Norge. Flere av akuttsykehusene vil fortsatt måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbud på grunn av lange avstander, påpekes det.

Helseminister Bent Høie (H) sier avtalen har forsterket og tydeliggjort føringene for de mindre sykehusene i det opprinnelige forslaget fra regjeringen, ikke minst når det gjelder oppgavedeling og akuttkirurgi.
– Jeg skulle gjerne hatt med KrF, men tror den politiske enigheten om de andre punktene i avtalen vil bli bredere enn dem som omfatter akuttkirurgi, sier han.
Høie viser til at Nordfjord og Lærdal er akuttsykehus uten akuttkirurgi i dag, men medgir at avtalen ikke innebærer en garanti mot tilsvarende løsninger andre steder.
De tre partiene slutter seg ellers til Høies forslag om fire ulike typer sykehus: regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner.

Ap delvis fornøyd

Aps helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, mener Høies plan langt på vei er avvist av stortingsflertallet.

– Det er politisk amatørskap at man ikke tidligere har innsett at forslagene hans rett og slett ikke hadde flertall i Stortinget. Høie har lagt til grunn en skrivebordsteori om at befolkningsgrunnlag skulle være blant hovedpremissene for hvordan sykehusene skulle utvikle seg. Det har samtlige partier avvist, og det avvises også i avtalen hans eget parti Høyre nå er med på, sier han.
Helse- og omsorgskomiteen skal avgi innstilling i saken 10. mars, før den debatteres i stortingssalen nøyaktig én uke senere. (©NTB)