«Skal Helgelandssykehuset klare å få folk tilbake til Helgeland bør man som et minimum vite hvor arbeidsplassen skal ligge»

Styremøte: Gode prosesser kan bidra til å skape legitimitet for en beslutningen, men ingen prosesser kan endre på det faktum at alle ønsker et nytt sykehus i sin by, skriver Nils Petter Rundhaug. Bildet er fra et styremøte i Helgelandssykehuset.FOTO: Øyvind Bratt

Styremøte: Gode prosesser kan bidra til å skape legitimitet for en beslutningen, men ingen prosesser kan endre på det faktum at alle ønsker et nytt sykehus i sin by, skriver Nils Petter Rundhaug. Bildet er fra et styremøte i Helgelandssykehuset.FOTO: Øyvind Bratt

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Helgeland er inne i det som kan bli den største omveltningen i spesialisthelsetjenesten på mange tiår - Helgelandssykehuset 2025. Som lege i spesialisering har det vært interessant å følge med på prosessen. Det er åpenbart et krevende arbeid, med potensielt store konsekvenser for pasienter, ansatte og de berørte lokalsamfunnene. Sykehusprosessen vil være avgjørende for utviklingen av spesialisthelsetjenesten på Helgeland i lang tid framover. Det er derfor avgjørende at det tas beslutninger som er faglig fundert og basert på fakta. Det kom nylig frem at beslutningsprosessen kan bli betydelig forsinket og at man ikke kan forvente en avklaring av modellvalg og lokalisering før tidligst i 2020. Det er svært beklagelig.

Les også: Dramatiske endringer for Helgelandssykehuset

Jeg hadde som medisinstudent i Trondheim gleden av være i utplassering ved Molde sykehus. Dette var tilbake i 2013 og lokaliseringsdebatten på Nordmøre og i Romsdalen hadde rast i flere år. Som utenforstående var det trist å se hvordan den årelange konflikten bidro til et negativt samarbeidsklima mellom fagmiljøene på sykehusene og mellom byene Molde og Kristiansund. Den ødeleggende prosessen hadde fått pågått i flere år på grunn av politisk beslutningsvegring. Dette gjorde forutsetningene for en vellykket sammenslåing dårligere enn nødvendig.

Det er åpenbart behov for et stort forarbeid for å fatte en beslutning om ny sykehusstruktur. Det foreligger allerede et omfattende faktagrunnlag i det arbeidet som er gjort. Etter å ha lest konsulentrapportene har jeg problemer med å se at 2 år til med utredningsarbeid skal gi oss ny viten, som vil gi en løsning alle er fornøyd med. Å involvere de ansatte i slike prosesser har stor verdi. Prosessen skal til nå stort sett ha honnør for å ha vært både åpen og involverende. Men to ny år med lokale referansegruppemøter kommer ikke til å endre noe som helst. Man er enig om å være uenig på en rekke sentrale punkter hva angår både modell og lokalisering, og slik kommer det fortsatt til å være. Ingen er tjent med å dyrke uenigheten i to år til.

Helgelandssykehuset er et av landets minste helseforetak bestående av tre små lokalsykehus. Samtlige enheter har utfordringer med rekrutteringen av fagfolk. Helseforetaket har heller ingen gjennomgående spesialiseringsløp for leger, noe som gjør at alle som begynner sitt spesialiseringsløp her må reise til et større sykehus/universitetssykehus for å bli ferdig spesialist. Dette gjelder også spesialsykepleiere. Det dreier seg stort sett om unge mennesker i 20-30 årene, mange med familie, altså folk med behov for forutsigbarhet. Hvis Helgelandssykehuset skal klare å få folk tilbake til Helgeland etter endt spesialisering bør man som et minimum vite hvor man kan forvente at arbeidsplassen skal ligge og hvor stort sykehuset skal være. Jo lenger denne situasjonen forblir uavklart, jo flere unge, lokale og engasjerte leger og sykepleiere vil gi opp å bosette seg på Helgeland til for del større byer og universitetssykehus. Det er beklagelig for befolkningen på Helgeland.

Les også: - Alt annet enn profesjonelt når ordførere sør for Korgfjellet vil konkludere om sykehus før utredninga er ferdig

Les også: Kaller Waages tosykehusutspill en parentes: - Nå må vi gå sammen om ett felles sykehus

Gode prosesser kan bidra til å skape legitimitet for en beslutningen, men ingen prosesser kan endre på det faktum at alle ønsker et nytt sykehus i sin by. Styret i Helgelandssykehuset har vist at de uansett stemmer etter geografisk tilhørighet. Det tror jeg de innser selv også, og jeg ber dem derfor om å ta konsevensen av det. Styret i Helgelandssykehuset bør snarest fatte et vedtak om å løfte hele prosessen opp på regionalt nivå (Helse Nord). Hvis ønsket er at framtidens sykehusstruktur skal baseres på faglige vurdering og fakta, må prosessen heves over lokale særinteresser. Opprett en uavhengig arbeidsgruppe bestående av fagfolk uten lokal tilhørighet, som får jobbe uforstyrret med et tydelig mandat og tidsramme. Styret i Helgelandssykehuset kan involveres på et overordnet nivå, men bør ikke ha anledning til å detaljstyre eller trenere prosessen. De mangler både kompetanse og legitimitet til å ta beslutninger av denne størrelsesorden. Ansatte og brukere bør involveres i formaliserte høringsprosesser, på områder hvor det er relevant. Den endelige beslutningen må tilslutt tas på Helse Nord eller departementsnivå innen rimelig tid. Å bruke 2 år og 47 millioner på det som minner mest om en skinnprosess vil være å holde ansatte og befolkningen på Helgeland for narr. Da kan man heller bruke pengene på å holde på fagfolk, rekruttering, nytt utstyr og behandling - noe som kommer pasientene tilgode. Skal vi unngå at denne prosessen blir en helsebyråkratisk ørkenvandring må noen snart begynne å gi prosessen framdrift ved å fatte reelle beslutninger!

Artikkeltags