«Hvorfor er det ingenting på Laksforsen?» - nå feirer Laksforsen Turistcafé 25 år

Tradisjonskost: 27. mars er det 25 år siden Laksforsen Turistcafé AS åpnet dørene. Heidi Ånes tar turen fra Mosjøen til Laksforsen Turistcafe for å spise middag. – Jeg synes det er koselig å komme hit, litt sånn søndagstradisjon, sier Ånes – som ekspederes av Lotte Nygård-Forsmo. På menyen står kjøttkaker, langtidsstekt hjort, oksesmåsteik, elgkarbonader og selvsagt laks. Midt på sommeren serveres godt over 100 porsjoner laks om dagen, og i løpet av sesongen går det med 1.500 kilo renskåret filet.Foto: Stine Skipnes

Tradisjonskost: 27. mars er det 25 år siden Laksforsen Turistcafé AS åpnet dørene. Heidi Ånes tar turen fra Mosjøen til Laksforsen Turistcafe for å spise middag. – Jeg synes det er koselig å komme hit, litt sånn søndagstradisjon, sier Ånes – som ekspederes av Lotte Nygård-Forsmo. På menyen står kjøttkaker, langtidsstekt hjort, oksesmåsteik, elgkarbonader og selvsagt laks. Midt på sommeren serveres godt over 100 porsjoner laks om dagen, og i løpet av sesongen går det med 1.500 kilo renskåret filet.Foto: Stine Skipnes

Artikkelen er over 2 år gammel

I dag er det 25 år siden Monica og Gudmund åpnet drømmeslottet på Laksforsen – i ei tid med 15 prosent rente.

DEL

– Travelt, sier Monica Arntsberg Forsmo når hun oppsummerer 25 år sesonger med beverting på Laksforsen Turistcafé AS i Grane. Her stopper turister for å se på fossefallet, gå på do og spise norsk tradisjonskost, og hit farter vefsninger og graneværinger for å spise søndagsmiddag. Noen kommer ens ærend, andre er på tur fra hytta. I tillegg byr vertskapet på selskap type bursdager og konfirmasjoner. Utbygget fra 2011 sørger for plass til suvenirer og Helgeland Museums bildeutstilling om laksefiske – som skal suppleres med fiskeutstyr.

Les også: Laksforsen Turistcafe feirer 25 år - se bildene

– Ypperlig mat

Laksforsen Turistcafé har søndagsåpent fra 1. februar. 1. april starter sesongen for fullt med åpent hver dag til ut september. Så er det søndagsmiddag fram til 1. desember.

– Da jamrer folk når vi stenger, sier Monica – som har mange stamkunder på lista. En av dem er Jan Gunnarsen. Han tar turen fra Mosjøen for å spise søndagsmiddag, og går for det samme hver gang; en voksen porsjon laks med potet, salat, rømme og smør.

– Jeg har to unger som bor på Trofors og da passer det å dra hit når jeg kommer på rek.

– Hva synes du om cafeen?

– Kjempebra! Ypperlig mat, grei betjening og så treffer jeg mye kjentfolk her, sier han og vurderer om det er plass til dessert. I så fall blir det Mormor Annys riskrem med rødsaus.

Optimisme i bransjen

Oppskrifta kommer fram Anny Arntsberg (77). Pensjonist til tross, hver søndag stepper hun opp for å «koke» på kjøkkenet.

– Det er kjempejevt å komme ut blant folk når jeg er vant med det, ei avveksling, smiler hun. Nå har Anny selskap av datteren Monica Arntsberg Forsmo, svigersønn Gudmund Forsmo og barnebarnet Lotte Nygård-Forsmo, men når det topper seg er det ti ansatte i sving. Da kommer både familie og andre graneungdommer for å ha sommerjobb her. Driverne forteller om optimisme i bransjen, og spår en spennende sesong.

– Noe nytt på gang?

– Nei, siden vi startet Vefsna Lodge på Valryggen har vi hatt nok å gjøre. Men drømmen er fortsatt å kunne tilby overnatting her også, sier Lotte.

Dobbelt opp

Det var slett ikke alle som hadde troa på caféen i 1992. Hele prosjektet kostet 3,6 millioner.

– Renta var 15 prosent og det var stusslige tider hvor pessimismen rådet, sier Gudmund.

– Hvordan fikk dere ideen?

– Det var en kombinasjon av flere ting. Blant annet en utflytta graneværing som sa «hvorfor er det ingenting på Laksforsen?». Det kom kolossalt med turister for å se på fossen uten at det var noe tilbud til dem.

Da caféen åpnet uka før påske kom helgelendingene i hopetall. Og takket være ei feilbestilling ble det mat nok til alle.

– Vi hadde sendt inn ei forestilling både på faks og via telefon. Man må jo ha en porsjon flaks også, smiler Gudmund.

Med sommerens endeløse køer kan det «brenne litt rundt øran», men det skal mye til for stress og irritasjon kommer til syne. Bak disken går det uansett på enkle beskjeder og blikk.

– Vi er nesten som et rock'n'rollband, gliser Gudmund.

Artikkeltags