Kommuneleger slår alarm: Akutt psykisk syke må vente i timevis på hjelp mens politiet sitter vakt

OVERLEGE: Hege Harboe-Sjåvik, kommuneoverlege i Vefsn. viser fran laboratorie-rommet ved legevakta. Det er på denne undersøkelsenbenken, den akutt psykisk syke, som er til fare for seg selv eller andre, må vente på ambulansen i timevis  - ofte i "selskap" med politiet som sitter vakt.

OVERLEGE: Hege Harboe-Sjåvik, kommuneoverlege i Vefsn. viser fran laboratorie-rommet ved legevakta. Det er på denne undersøkelsenbenken, den akutt psykisk syke, som er til fare for seg selv eller andre, må vente på ambulansen i timevis - ofte i "selskap" med politiet som sitter vakt. Foto:

– Får vi inn en akutt psykiatrisk pasient som er til fare for seg selv eller andre, har vi ikke annet å tilby vedkommende enn en benk på et tomt laboratoriet. Her kan hun eller han bli sittende i timevis i påvente av at ambulanseflyet skal lande.

DEL

Kommuneoverlege i Vefsn, Hege Harboe-Sjåvik, beskriver situasjonen som helt uakseptabel for psykiatriske pasienter som trenger akutt hjelp på Helgeland.

Nå vurderer hun og flere andre leger på Helgeland å sende en bekymringsmelding til Helse Nord og Fylkesmannen.

– Jeg sitter faktisk og kladder på den nå.

Intet tilbud på Helgeland

Nå prøver hun å beskrive overfor Helgelendingen hvordan hverdagen er for de legevaktansatte når en akutt psykiatrisk pasient kommer inn og trenger øyeblikkelig hjelp.

Men først noen ord om tilbudet – eller kanskje heller mangel på tilbud innen akuttpsykiatrien på Helgeland. Det finnes nemlig ingen spesialisthjelp å få for akutt psykisk syke på Helgeland. Heller ingen akuttsenger for dem ved Helgelandssykehuset. Og det ambulante akutt-teamet for mennesker i akutt psykiatrisk krise, stenger dørene etter normal arbeidstid. Dette skjer til tross for at de fleste akutt-tilfellene kommer til legevakten på natt og i helgene.

Politiet og pasient på ett rom

– Hvis pasienten er til fare for seg selv og andre, må vi tilkalle politi. Da må de avbryte andre oppgaver og sitte vakt over pasienten. Noen ganger kan det ta lang tid før politiet er på stedet. Det nærmeste psykiatriske sykehuset ligger over 40 mil unna, på Rønvik utenfor Bodø, forteller Harboe- Sjåvik.

– Da må vi rekvirere ambulanseflyet – som er det transportmiddelet som skal brukes. Det kan ta mange timer før det ankommer. Ikke rent sjelden kan det først komme dagen etter – fordi de er ute på andre oppdrag eller må prioritere mellom oppdrag. AMK må ta vanskelige valg. Skal de frakte den hjertesyke først, eller den psykisk syke? Som regel taper den sistnevnte.

– Vi leger derimot, kan ikke sende pasienten fra oss. Samtidig har folk på legevakten andre pasienter de må ta seg av. Da må vi ofte plassere den psykisk syke samt politiet, inne på det eneste egnede rommet vi har ved legevakta i Mosjøen, nemlig laboratoriet. Der kan de bli i timevis.

Enda verre ute i distriktene

– Enda vanskeligere kan det være hvis en legevakt i distriktene – med politi og flyplass langt unna. Da må de takle situasjonen alene så best de kan i påvente av at ambulanse og politi når fram.

Det er dette jeg kaller en uverdig og helt uakseptabel situasjon for alle – både for pasienten selv og oss som skal hjelpe han eller henne.

Hege Harboe-Sjåvik rister oppgitt på hodet.

Leger har en varslingsplikt

– Hvorfor slår dere alarm først nå?

– Dette har vært et gjentatt tema i legevakttjenesten på Helgeland. For et par år siden fikk vi ordninga med ambulansefly. Dette så vi på som en mer skånsom transport enn ambulansebil og båt eller helikopter. Men vi ser at det heller ikke fungerer. Vi leger har faktisk en plikt til å si ifra når det går på helsa løs. Det er det vil nå vil gjøre med denne bekymringsmeldinga til Fylkesmannen og Helse Nord, sier Hege Harboe-Sjåvik.

Artikkeltags