Bekymringsmelding angående sykehusprosessen på Helgeland

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Bekymringsmelding ang sykehusprosessen på Helgeland

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som ordførere i kommunene Alstahaug og Vefsn sender vi denne bekymringsmeldingen som følge av ressursgruppas framlegg av midlertidig rapport om anbefaling om Helgelandssykehuset 2025 mandag 3. desember. Først vil vi begge understreke at Alstahaug og Vefsn står sammen om å ønske en endring i spesialisthelsetjenesten på Helgeland velkommen. Begge har argumentert for ett stort akuttsykehus på Helgeland, men vi er uenige i konklusjonen som er framlagt om at dette sykehuset best plasseres i Mo i Rana.

Når det gjelder innholdet i selve rapporten har vi flere korreksjoner og kommentarer til denne, men det vil vi komme utførlig tilbake til i høringssvarene fra kommunene. Dette brevet gjelder det prosessuelle rundt ressursgruppas arbeid, og troverdigheten til prosessen generelt. Vi var begge tilstede under presentasjonen av gruppas anbefaling med påfølgende debatt, og vi mener begge at det er omstendigheter rundt deler av det som er framlagt, som er av en slik karakter at det grenser til å trekke legitimiteten til gruppas arbeid i tvil. Dette finner vi sterkt beklagelig.

Administrerende direktør for Helgelandssykehuset har i hele prosessen vært tydelig på at hun forutsetter og forventer en transparent prosess, med konklusjoner basert på etterprøvbare grunnlagsdata. For å få gjennomført dette i et lokalmiljø med dype motstridende interesser, ble det satt ned en ekstern ressursgruppe av daværende konstituert administrerende direktør Fred A. Mürer, for å se på sykehusstrukturen nøytralt og uhildet, med målsetning om å komme fram til en best mulig anbefaling for hele Helgeland. Det er derfor med stor bekymring vi som ordførere registrerer at gruppas leder tidligere har vært inne i tunge interne prosesser i Helgelandssykehuset. Ressursgruppas medlemmer Torgersen og Ystgaard var sentrale i prosessene rundt nedleggelse av akuttfunksjoner ved Mosjøen sykehus i år 2003, under daværende administrerende direktør Jan Erik Furunes, nå kommunaldirektør i Rana kommune. Samme Torgersen ledet også nedleggelse av 20 senger ved Sandnessjøen sykehus i 2008. Det at administrasjonen i Rana har brukt Torgersens kompetanse for å nedlegge funksjoner ved nettopp Sandnessjøen og Mosjøen tidligere, gjør oss usikre på Torgersens habilitet med tanke på valg av hovedsykehus på Helgeland. Torgersens tidligere interaksjoner med administrasjonen i Helgelandssykehuset er med på å svekke hans troverdighet som nøytral part, og fører til en grunnleggende generell mistillit til de konklusjoner som er dratt i anbefalingen.

Rapporten er også basert på en rekke faktafeil og antagelser, som etter vår forståelse ikke har rot i dagens virkelighet. Et av hovedargumentene for en plassering av sykehuset er en mulig framtidig storflyplass knyttet til Rana. Denne flyplassen er per i dag ikke finansiert, og er tidligere trukket fram som en felles flyplass for hele Helgeland. At denne per nå imaginære flyplassen skal vektes som et argument for Rana inn i sykehusdebatten anses fra vår side som en avsporing av diskusjonen. Det er allerede i dag flyplasser ved alle byene på Helgeland.

Andre antagelser som kan nevnes er akutt bruk av redningshelikopter stasjonert i Bodø, og et ambulansefly som Helgelandssykehuset per i dag ikke har til rådighet. Redningshelikopteret er ikke en ressurs som Helgelandssykehuset disponerer. Avisingsutstyr på redningshelikopteret forutsettes fra 2021. Dersom et slikt avisingsutstyr mot formodning monteres, vil helikopteret bli så tungt og langsomt at tiden til å nå til Sør-Helgeland fra Bodø og tilbake til Rana må utredes. Å forutsette bruk av redningshelikopter blir derfor for oss mer ønsketenkning enn reelle avbøtingstiltak. Undertegnede har heller ikke stor tro på at Helgelandssykehuset skal gå til innkjøp av et ambulansefly som følge av ny sykehusstruktur.

Det er også på sin plass å spørre om vektingen i argumentasjonen som ble presentert av hvorfor Rana ble valgt som sykehuslokalisasjon. Det er ikke sagt noe om hva som vektlegges hvor mye, og når ulike motargumenter framføres blir det sagt at argumentene ikke har avgjørende betydning for valg av lokalisasjon likevel. Dette gjør oss bekymret for at hele valget er basert på ren synsing, basert ene og alene på at Mo i Rana er den største byen på Helgeland. Dette er ubestridelig, men igjen er det betimelig å minne om at mens ca 25 000 helgelendinger bor i Mo i Rana, så er det ca 55 000 helgelendinger som faktisk ikke bor i Mo i Rana.

Vi som ordførere i to av Helgelands største kommuner, har tillit til at dagens administrerende direktør ønsker best mulig prosess rundt valg av framtidig sykehusstruktur på Helgeland. Vi ønsker imidlertid med dette å gi tilbakemelding på vår bekymring om at prosessen likevel nå er preget av mistillit fra befolkningen, noe vi oppfatter som alvorlig.

Vi ser fram til å la oss høre innen høringsfristen 1. mars.

Jann-Arne Løvdahl                                         Bård Anders Langø

Ordfører                                                            Ordfører

Vefsn kommune                                            Alstahaug kommune

Kopi:

Styret i Helgelandssykehuset ved styreleder

Styret i Helse Nord ved styreleder

Administrerende direktør Helse Nord

Statsråd Bent Høye

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken