Nye sjokktall fra grensen: – Verre enn i våre verste mareritt

BILLIG: Nordmenn handler stadig mer i Sverige. Foto: Halvor Ripegutu

BILLIG: Nordmenn handler stadig mer i Sverige. Foto: Halvor Ripegutu

Lavere priser over grensen lokker stadig flere. – Dette er verre enn våre verste mareritt, sier Virke-direktør.

DEL

(Nettavisen): Høye norske matvarepriser og en vedvarende svak svensk krone gjør at nordmenn nærmest går mann av huse for å handle i utlandet for tiden.

Ifølge nye SSB-tall økte grensehandelen i 3. kvartal med 15,1 prosent i verdi- mens antall dagsturer over grensen økte med utrolige 20,7 prosent.

Det ble i løpet av tre måneder gjennomført 2.953.000 millioner dagsreiser til utlandet, og det ble lagt igjen nær 4,8 milliarder kroner.

17,6 milliarder

Det betyr at det i løpet av 12 måneder er handlet for 17,6 milliarder, noe som er ny rekord. Den forrige rekorden ble satt for tre måneder siden, med 16,6 milliarder.

– Vi fryktet høy vekst, men dette er verre enn i våre verste mareritt. Det siste året har grensehandelen vokst over seks ganger så mye som norsk dagligvarehandel. Dette må være en brutal vekker for norske politikere, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel i en melding.

NHO etterspør nå grep fra politikerne:

– Høye norske avgifter skaper grensehandel for milliarder. NHO Service og Handel etterlyser at politikerne tar problemet med den skyhøye grensehandelen på alvor for å stoppe den omfattende lekkasjen av verdiskapning og arbeidsplasser fra Norge til Sverige, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør for NHO Service og Handel.

SSB gir ingen forklaring på tallene, men NHO mener en reduksjon i særavgiftene, særlig for sukker, vil være viktig. De viser til at Danmark har klart å redusere handelslekkasje mot Tyskland ved å tilpasse avgifter på utsatte varer.

Sukkeravgiften gjør at det er svært mye penger å spare på brus, og at prisen i Sverige ofte ligger på omtrent samme nivå som bare avgiftene i Norge.

I fjor var de tre destinasjonene med mest omsetning ifølge SSB som følger:

1. Strømstad (E6): 8,57 milliarder

2. Charlottenberg (Rv2): 3,03 milliarder

3. Tøcksfors (E18): 1 milliard

Sverige ellers: 2,35 milliarder

Andre land: 0,75 milliarder

Den siste uken har Systembolaget varslet at de vil sette ned ølprisene for å redusere grensehandelen sin til Danmark og Tyskland.

– Når dette tiltaket trer i kraft vil det akselerere grensehandelen ytterligere. Svenskene tar grep, mens vi sitter og ser på. «La det skure og gå»-holdningen til norske politikere er dårlig helse-, næring-, miljø- og finanspolitikk. Arrogansen er kvalmende, sier Andersen.

– Grensehamstringen fører ofte til storinnkjøp av usunne varer, det er ikke bra for norsk folkehelse. Det norske avgiftsnivået er sponsing av svensk handel, og i tillegg til folkehelsen går det direkte utover norske arbeidsplasser og verdiskapning. Politikerne må ta fundamentale grep, et umiddelbart strakstiltak er å sette ned avgiftene på drikkevarer til minimum 2017-nivå.

NHOs sjeføkonom kommentarer tallene slik:

– To SSB-tallslipp samme dag som det er vanskelig å ikke se i sammenheng: Til og med oktober i år ligger detaljomsetningsvolumet 0,2 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Siste fire kvartaler har 21 prosent flere tatt turen over grensen og handlet for 15 prosent mer enn samme periode ett år tidligere.

Overraskende fall

SSB offentliggjorde også tall for detaljhandelen fredag morgen. De viste et overraskende fall i oktober på 0,8 prosent, mens ekspertene ventet en liten økning på 0,2 prosent. Den største bidragsyteren til nedgangen var butikkhandel med byggevarer.

Salg på bensinstasjoner hadde også en nedgang, på den andre siden hadde dagligvarebutikkene en oppgang i omsetningsvolumet. Det bidro til å dempe den totale nedgangen.

Handelsbanken Capital Markets skriver i en morgenrapport at de svake tallet for oktober følger en overraskende tam utvikling de siste månedene. Veksten i tredje kvartal var på svake 0,1 prosent. Til tross for en god inntektsvekst i år, har farten i varekonsumet holdt seg svært moderat.

Må nedjustere

Norges Bank nedjusterte konsumanslaget sitt for 2019 ved rentemøtet i september. Handelsbanken skriver at den svake utviklingen i detaljomsetningen siden rentemøtet, kan bety at Norges Bank må nedjustere noe videre ved årets siste rentemøte i desember.

Men trolig er ikke dette nok til at det har en stor betydning for renteutviklingen fremover, den såkalte rentebanen.

Artikkeltags