Gå til sidens hovedinnhold

Fant nye markeder til fisk

Artikkelen er over 5 år gammel

Med drahjelp fra EU-land og USA klarte norske fiskeeksportører å finne nye markeder til fisk for 8 milliarder kroner i fjor.

Det endte med rekordeksport både for oppdrett- og villfisk.

Administrerende direktør Terje E. Martinussen i Norges sjømatråd er imponert over hvordan næringa har håndtert utfordringene etter at det største enkeltmarkedet for norsk fisk – Russland – forsvant med et pennestrøk i august 2014. Norsk fisk har også vanskelige kår i Kina, i tillegg til at oljesmurte økonomier som Brasil og Nigeria sliter.

– Det er flyttet varer for over 8 milliarder kroner fra markeder med handelshindringer til først og fremst EU og USA. Det skjer i ei næring som er veldig internasjonalt orientert og vant til å jobbe med kunder i mange forskjellige markeder, på ulike språk og i ulike kulturer, sier Martinussen til NTB.

Da han tirsdag gjorde opp fasit for fjorårseksporten, endte det opp med flere rekorder:

*Totaleksporten gikk opp med 5,8 milliarder til 74,5 milliarder kroner.

* Eksporten av laks og ørret passerte for første gang 50 milliarder kroner.

* Eksporten av torsk, sei, hyse og annen hvitfisk økte også med 1 milliard til 13 milliarder kroner. Den norske villfisken har aldri vært bedre betalt.

* I tillegg ble det også eksportert klippfisk for 4 milliarder kroner.

* Ferske torskeprodukter har aldri før vær bedre betalt enn i fjor, og oppnådde en eksport på 2,8 milliarder kroner.

* Eksporten av reker, skalldyr og bløtdyr økte med formidable 52 prosent til 1,5 milliarder kroner.

Ikke mer fisk

Med andre ord har både oppdrettsnæringa, som nå står for to tredeler av verdiene, og de tradisjonelle fiskeriene vært mer innbringende enn noen gang. Mye av dette, men langt fra alt, kan tillegges en svekket kronekurs og økende etterspørsel. I fiskeriene er kvotetoppen nådd, men gode priser mer enn oppveier at eksportvolumet av torskefisk gikk ned med 13 prosent i fjor.

Tror på gode priser

Terje Martinussen ser at det vil bli mindre av både oppdrett- og villfisk i årene som kommer. Likevel tviler han på at eksportinntektene vil gå ned i år.

– Villfiskkvotene vil ikke øke på kort sikt. Også i havbruk ser vi at økningen i produksjonen er begrenset. Neste år får vi sågar en nedgang. Men både produksjonsbegrensningene, den gunstige valutasituasjonen og den gode internasjonale etterspørselen er med å drive prisene opp, sier Martinussen.

Pelagisk nedgang

Unntaket i rekordrushet er pelagisk næring som både opplever større fall i kvotene og større vansker med å snu seg etter importstoppen fra Russland og andre markeder med handelshindringer.

Det ble i fjor solgt sild, makrell, lodde og kolmule for 6,9 milliarder kroner. Det er en nedgang på 7 prosent for den pelagiske fisken.

Polen størst

Den norske sjømateksporten gikk til 143 ulike land. Polen er nå det største enkeltmarkedet for norsk fisk med en eksportverdi på 6,9 milliarder kroner. Det meste går til bearbeiding, men Polen er også et stadig viktigere konsummarked.

Eksporten til Danmark økte med 27 prosent i fjor til 6,4 milliarder kroner. Det gjør Danmark til det største vekstmarkedet og det nest største enkeltmarkedet for norsk sjømat. (©NTB) (©NTB)

Kommentarer til denne saken