Mens Rana kommunestyre i vinter vedtok sentralisering av deler av sin skolestruktur, er FAU i Vefsn opptatt av å komme en eventuell sentraliseringsiver i Vefsn kommune i forkjøpet.

– Alle FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg, red.anm.)  i Vefsn står samlet i denne saken. Vårt viktigste poeng er at vi ikke ønsker en mer sentralisert skolestruktur. Debatten bør i stedet fokusere på kvalitet, framfor det vi anser for å være kortsiktige økonomiske innsparinger, samstemmer forelder Anne Marie Kjeilen fra Vefsn kommunale FAU, forelder Øyvind Jetne fra Kulstad skole FAU og forelder og debattleder Magnar Baisgård, også han med barn på Kulstad skole.

Mandag skal Baisgård etter forespørsel fra Kulstad FAU være ordstyrer i en åpen paneldebatt på Kulstad skole.

Her er foreldre (og barn) invitert til å høre på debatten. Da skal flere lokalpolitikere spørres ut om det som trolig er en av de aller heiteste lokale diskusjonstemaene i Mosjøen i 2017, nemlig kommunens arbeid for å omorganisere skolen. Forslagene fra rådmannens arbeidsgruppe tyder så langt på at det kan bli lagt opp til sentralisering av deler av elevmassen.

Forslag det jobbes med

Arbeidet har pågått i noen måneder, etter et politisk vedtak sist høst.

I vinter kom dette forslaget fra rådmannen:

  • Redusere elevtall ved Olderskog skole. Bruke kun storskolen til skoledrift. (1.-7. klasse). Småskolen («Paviljongen») kan tas i bruk som barnehage.
  • Redusere elevtallet ved Kulstad skole. Beregne skolen for kun 1.–4. årstrinn. Barnehagedrift i resten av skolen (Kulstad barnehage).
  •  Utvide arealkapasitet ved Drevja barnehage, som tiltak for å sikre bedre elevtallsutvikling ved Granmoen skole.
  •  Utrede modell for 1.–4. årstrinn ved Elsfjord skole / inkludert barnehage.
  •  Etablere barnehageområdet i kommunen som egen driftsenhet

Tidligere rådmann Magne Pettersen luftet sist høst for øvrig et forslag om å bruke deler av Kulstad skole som sykehjem etter en eventuell omorganisering.

De tre foreldre- og FAU-representantene understreker at alle FAU i Vefsn setter saken høyt på dagsorden utover året, og at FAU ønsker å være sterkt tilstede i prosessen videre.

- Heve kvaliteten i stedet for å tenke kun penger

– Kommunen legger opp til en rein økonomisk debatt. Vi ønsker i stedet en debatt som diskuterer løsninger for å heve kvaliteten i skolen. Vi har ingen tro på at en mer sentralisert skole gir bedre kvalitet. Kommunebarometeret viser at 10.-klassingene i Vefsn ligger nesten nederst på resultatlista i nasjonale prøver. Samtidig bruker kommunen forholdsvis mye penger per elev. Da er det noe som ikke stemmer. Vi mener det blir feil å gå rett på strukturelle spørsmål. Å sentralisere er ikke riktig medisin, sier Jetne.

– Å bygge om skolebygg til å fungere som noe annet enn skole er dessuten svært dyrt. Å sentralisere skolene gir ikke store innsparinger i antall lærerstillinger heller, det er snakk om kun noen få millioner kroner per år. Vinningen vil fort gå opp i spinningen, poengterer Magnar Baisgård.

– Uforholdsmessig mange unger i Vefsn får spesialpedagogisk undervisning i dag, basert på en diagnose. Slike diagnoser kan fort begrense muligheter seinere i livet. Mange trenger hjelp, ja, men vi tror at mer tidlig innsats vil hindre at mange elever får behov for spesialundervisning, sier Kjeilen.

I virkeligheten: Færre lærere

En undersøkelse som TV2 har gjort viser at årsverktallet for lærerårsverk i Vefsn kommune sank fra 43,73 i 2014/15 til 42,02 i 2016/17.

Dette til tross for at kommunen fikk 1,7 millioner kroner i øremerkete midler for økt lærerinnsats på 1. til 4. trinn i 2016.

I følge TV2 burde dette medføre at antall lærerårsverk skulle øke med 2,38.

- Den reelle forskjellen ble minus 1,71 lærerårsverk, skriver TV2, som oppgir at tallene er hentet fra Grunnskolenes informasjonssystem, fra Utdanningsdirektoratet og fra Kunnskapsdepartementet.

– Vi må se på kostnadsdriverne i stedet for å sentralisere, sier Magnar Baisgård. Han fortsetter::

- En stor kostnadsdriver er spesialundervisning. Vefsn bruker mye mer penger på spesialundervisning enn andre sammenlignbare kommuner, i følge statistikk vi har hentet inn. Vi tenker at det er bedre å investere i flere lærerstillinger, framfor å sentralisere skolen. Flere stillinger gir litt større utgifter i et kort perspektiv, men økonomisk og faglig belønning i det lange perspektivet. Tidlig innsats er spesielt viktig. Da behøver skolen flere lærerressurser. Det lønner seg på sikt. Kvaliteten er viktigst. Det tror jeg alle foreldre står bak.

Jetne påpeker at skolestruktursaken i virkeligheten er et spørsmål om hvilke verdier kommunens skal satse på i framtiden: Kortsiktig økonomisk gevinst - eller barnas og de ansattes hverdag.

– Hva blir sluttresultatet av en sentralisert skole – for elevene og for lærerne? Blir kvaliteten og skolehverdagen bedre når antall elever stiger? Det tror ikke vi. Personlig mener jeg at det er viktig å huske på også nærmiljøet i tilknytning til skolene. Forsvinner skolene så forsvinner også både en forsamlingsplass og en viktig identitetsfaktor og trivselsfaktor i bydelene. Dessuten skal  liksom Vefsn prioritere å få elever til å gå til skolene framfor å bli kjørt. En sentralisering pulveriserer dette formålet, i alle fall for Kulstad skoles del. Mange tinger henger ikke på greip i denne saken. Det går ikke an å se kun på økonomi, sier Jetne.