Har ingen forvaltningsplan for hjortevilt: – Beklagelig at ikke kommunen tar ansvar

Tilstrekkelige beiteressurser vintertid er alfa og omega for elgen som hadde en tøff vinter i 2018.

Tilstrekkelige beiteressurser vintertid er alfa og omega for elgen som hadde en tøff vinter i 2018. Foto:

DEL

– I Hattfjelldal skytes det for lite kalv og ku under elgjakta. Det betyr at det blir et overskudd av voksne dyr, noe som i neste omgang går ut over beiteressursene.

Det sier Kåre Eilif Hattfjelldal (78). Han har jaktet elg i 60 år og skjøt sin første elg så tidlig som i 1956. Nå har han i brevs form bedt Hattfjelldal kommune om å utarbeide en plan for hjorteviltforvaltningen i kommunen, i samarbeid med grunneierne.

– Det er beklagelig at kommunen ikke tar ansvar, men fortsetter å forskjellsbehandle grunneierne med forskjellig tildeling, sier Hattfjelldal.

Kortsiktige tiltak

– Vi må få på plass en plan som inneholder kortsiktige tiltak for å få ned elgstammen. I tillegg må det lages en mer langsiktig plan, sier Hattfjelldal. Han påpeker og beklager at kommunen i dag ikke har en plan for hvordan den lokale hjorteviltressursen skal forvaltes.

– Den siste planen gikk ut i 2015, og så vidt jeg vet har det ikke kommet en ny plan etter det, sier Hattfjelldal.

Den rutinerte elgjegeren har fulgt nøye med på utviklingen av elgstammen siden begynnelsen av 1970-tallet. Han sier at en kommunal forvaltningsplan for hjorteviltressursen må omfatte alt areal, både det private og det offentlige. Han mener en ideell avskytningsnøkkel kan være 35 prosent kalv, 30 prosent valgfrie ungdyr (halvannenåringer), 20 prosent okser og 15 prosent kyr.

Overskudd

– Statistikken fra 2010 til 2015 viser at det bare skytes 17–18 prosent kalv og sju til åtte prosent ku på valdene i Hattfjelldal. Konsekvensen av dette er at vi over år får et stort overskudd av voksne kyr, sier Hattfjelldal.

– Hvorfor vegrer jegere seg for å skyte kalv?

– Den mest nærliggende forklaringen er nok at det resulterer i lite kjøtt i fryseboksen ettersom en halvannenåring gjennomgående veier 50–60 kilo mer enn kalven, sier Hattfjelldal.

Han påpeker på at det i dag er to forskjellige forvaltningsregimer som gjør seg gjeldende i kommunen – på Statskogs vald og på de private valdene. Hattfjelldal legger ikke skjul på at han mener Statskogs opplegg er det mest fornuftige ettersom jegerne på disse valdene i langt større grad pålegges å skyte kalv.

«Raserte beiteforhold»

I innspillene til kommunen understreker Hattfjelldal at målsettingene i en kommunal forvaltningsplan må samsvare med beiteressursen. Han viser i denne forbindelse til omfattende elgdød på grunn av det han kaller «raserte beiteforhold»vintertid. Hattfjelldal sier at elgens viktigste beiteområder i kommunen er Susendalen, området rundt Unkervatn og i Skarmodal.

Skogbrukssjef Jan Inge Helmersen sier at kommunens ressurser er knappe, og at det er grunnen til at det ikke finnes en oppdatert forvaltningsplan for hjortevilt. Han legger til at det betyr at eksisterende plan som altså gikk ut i 2015, fortsatt gjelder.

– Hva mener du om Hattfjelldals innspill?

– Han er engasjert og har sterke meninger om dette. Noe av det er nok helt berettiget, sier Helmersen.

– Han etterlyser kortsiktige tiltak – hva bør de bestå i?

– Slik jeg ser det vil det beste kortsiktige tiltaket være at vi får åpnet ytterligere 245.000 dekar for jakt. Det er dette arealet som i dag er båndlagt på grunn av elgjaktkonflikten i Hattfjelldal kommune, sier Jan Inge Helmersen.

Artikkeltags