Gå til sidens hovedinnhold

Påstår soldater fra Alta bataljon skjøt mot andre norske soldater i Gratangsbotn i 1940

Artikkelen er over 4 år gammel

Forventer reaksjoner på ny bok om Narvik-felttoget .

For abonnenter

(Fremover) Men krigshistorisk forfatter Jan Petter Pettersen mener at han kan dokumentere dette i sin kommende bok.

- De skjøt ikke på sine medsoldater med vilje. Men det var ikke opprettet noen forbindelse eller kommunikasjon mellom de to norske bataljonene som befant seg i samme område. Det var en kardinalfeil som de på toppen må ta ansvaret for, sier Jan Petter Pettersen til Fremover.

Ikke svart-hvit, men grå

Det er i sin kommende bok «Narvikfelttoget 1940: Kampen om historien – myter, sannheter og fortielser» at krigshistorisk forfatter Jan Petter Pettersen går lengre enn å antyde at soldatene i Trønderbataljonen ble skutt på av sine egne landsmenn – fra Altabataljonen.

- Dette må vi våge å snakke om nå, så mange år etter krigen  Jeg har lest noen tusen sider dokumenter og rapporter fra brigadesjefen, fra bataljons- og kompani-, og avdelingssjefer som ble skrevet etter slaget om Narvik i 1940. I tillegg har jeg lest 84 bøker om temaet. Så jeg mener jeg har belegg for å påstå at det jeg skriver er veldokumentert. Og jo mer jeg har studert, desto mer overrasket har jeg blitt. Tidligere major, etterretningsoffiser og historiker Svein Blindheim påsto en gang at krigen ikke var svart eller hvit; den var grå. Jeg er enig med ham, sier Jan Petter Pettersen.

Har ingen politisk agenda

I boka stiller han spørsmålet om angrepet på Narvik 9. april 1940 kunne ha vært unngått ved at de tyske angriperne ble stoppet lenge før de kom hit. Når så ikke skjedde så stiller Pettersen  seg svært kritisk til disponeringen av panserskipene «Eidsvold» og «Norge» på Narvik havn. De to skipene ble senket av tyskerne uten selv å ha løsnet et skudd. 277 offiserer og menige døde.

- Dokumenter jeg har hatt tilgang til viser at kommandørkaptein Odd Isachsen Willoch på panserskipet «Eidsvold» hadde tid til å skyte mot tyskerne før skipet hans ble truffet. Hvorfor ga han ikke ordre om det? spør forfatteren.

- Jeg har bevisst unngått å bruke muntlige kilder, som krigsveteraner. Det er alltid en fare for en viss grad av minneforskyving. Så jeg har utelukkende holdt meg til skriftlige kilder. Tusenvis av rapporter og dokumenter skrevet under- og rett etter krigsmånedene i 1940. Jeg har ingen annen agenda for mitt forfatterskap enn å fortelle sannheten om det som skjedde.

 

Ble «tent» av Aarebrot

Pettersen ga i 2014 ut boka «Etterretningsorganisasjonen XU-201». Og det var da han samme år hørte professor Frank Aarebrot fortelle 200 års Norgeshistorie på 200 minutter at han bestemte seg for å gå dypere inn i krigshistorien.

- Det Aarebrot fortalte om krigen i Narvik var helt feil. Det kunne ikke få stå uimotsagt, forteller Pettersen.

Så med utgangspunkt i spørsmålet om hva som egentlig skjedde gikk han i gang med studiene sine. Resultatet er blitt en bok på rundt 350 sider hvor han etter en innledning med nye versjoner av årsaken til krigen i Europa tar for seg fem hovedtema.

Tar oppgjør med mytene

- Jeg begynner med å stille spørsmålet om hvorvidt hele angrepet kunne vært avvist. Neste tema er om Trønderbataljonen og dets skjebne i Gratangsbotn. Jeg skriver om alle mytene som ble skapt om enkelte avdelinger. Myter basert på hendelser som ikke skjedde. . Jeg er ikke ute etter å snakke ned Altabataljonen, men heller å snakke opp de andre. Altabataljonen fortjener ære for det den gjorde, ikke for det den ikke gjorde.

- Jeg har et tema om den tiden da det frie Norge ble styrt fra Tromsø, og jeg tar for meg kampmoralen og heltemotet til nordnorske soldater. Dette er nye historier hvor jeg blant annet forteller om Eivind P. Strand fra Ankenes og Jan Larsen fra Håkvik. Og uten å røpe for mange detaljer før boka kommer i salg, så har jeg funnet dokumenter som stiller både generalene Ruge og Fleischer, samt oberst Sundlo i et nytt lys. Krigshistorien er såvisst ikke bare svart og hvit; den er grå. Jeg har belegg for å hevde det, forteller Jan Petter Pettersen.

Boka kommer ut på Forlaget Kristiansen i september.

Kommentarer til denne saken