Gå til sidens hovedinnhold

Norsk skogbruk, som det drives pr i dag, er ikke bærekraftig

Leserbrev

Skog og bærekraft

Stadig dukker det opp uttalelser, intervjuer, kronikker og saker i media der politikere på alle nivå heier på flatehogst, skogplanting og går mot skogvern. Sist sett: AP-Jonas på skogplanting midt ute på ei svær hogstflate. Motivasjonen virker å være at “aktiv bruk” av skog er positivt for klimaet, økonomisk vekst og sysselsetting.

Dette er vanskelig å få til å henge sammen om man kjenner de faktiske forhold, noe politikerne som ser ut til å få sine “talking points” rett fra en eller annen lobbyist med tilknytning til skognæringa slett ikkje alltid gjør.

Hvem som forer politikere og media med “informasjon” om skogen og skogbruket i Norge er ikkje heilt oppe i dagen. Men med overveiende sannsynlighet kommer dette rett fra lobbyister og næringsorganisasjoner som har klare og enkle økonomiske interesser og lite annet.

Når det kommer til klimaspørsmål skulle man kanskje forvente at politikere - folkevalgte med tillitsverv - på alle nivåer visste at hogstflater slipper CO2 ut i atmosfæren i flere tiår etter snauhogsten og at kunstig utplantede virkesåkre av gran (eller furu) ikkje kan lagre like mye karbon som de gamle naturskogene gjør. Skogvern, forlenget omløpstid og overgang til plukkhogst er de mest kraftfulle virkemidlene for å opprettholde eller øke skogens karbonlager. Vi må kunne kreve at klimadebatten om skog omfatter hele økosystemet skog, med jordsmonnet som kanskje den viktigste enkeltfaktoren. Vi må også lære å se forskjell på karbonbinding gjennom tilvekst og karbonlager i økosystemet. Det er lageret som teller, nettoen av tilvekst og avgang. Hvordan ulike tiltak påvirker karbonlageret i skogsjorda er avgjørende for klimaeffekten. Snauhogst med påfølgende avskrelling og omrøring av jord og torv til nydyrking, anleggsvirksomhet og andre arealendringer er særlig negativt i så måte.

Selv i en urskog, der tilvekst og avgang av stammevirke er i rimelig balanse, øker karbonlageret i jordsmonnet med tiden, mens økt hogst kan medføre økt frigivelse av CO2 i lang tid etter at vi må ha stanset oppvarmingen. Dette SKAL politikere og næringsaktører vite!

Skogen er et viktig økosystem som dekker (iallfall i teorien) nesten 40% av norsk landjord. Vi har et felles ansvar for å bevare og ikkje ødelegge dens livsgivende og livsviktige verdier, det gjelder både de som har eiendomsrett til skogsområder og ikkje minst staten (som er oss!).

Hvis politikerne hadde kunnskap om hvordan skog, klima og biologisk mangfold henger sammen ville de også kjenne til hvordan klodens og sivilisasjonens store utfordringer er resultat av vår utarming av økosystemer, tap av biologisk mangfold og et klima i skarp endring. Når så øyensynlig ikkje er tilfelle vil eg oppfordre til å lese seg opp og utvide horisonten. Leger og helsepersonell må jo gjøre det jevnlig, altså oppdatere kunnskapen sin. Det burde man kunne forvente av våre øverste beslutningstakere - med millionlønninger for å jobbe for folket - også!

Hadde politikerne med oppdatert kunnskap i baklomma vært ute i landskapet og sett hvordan det norske skogbruket ser ut i praksis ville de formodentlig formidlet andre synspunkter. Dagens skogbruk med sine destruktive driftsmetoder er ikkje på noe vis forbilledlig når det gjelder miljø, natur og klima. Politikere som ytrer seg om aktivt skogbruk, økt aktivitet, vekst etc burde vite at det industrielle, storskala og maskinintensive flatehogstbaserte skogbruket i Norge fører til tap av biologisk mangfold. Mindre liv og større klimautslipp.

Norsk skogbruk, som det drives pr i dag, er ikkje bærekraftig verken i et klimaperspektiv eller med tanke på naturmangfold og økosystemer. Om det Søramerikanske skogbruket ble drevet i samme skala som vi gjør i Norge ville Amazonas allerede være fullstendig utradert og den økologiske katastrofen et ugjendrivelig faktum.

Dette er ikkje en mening, det er tallenes klare tale. Fremdeles gjenstår over halvparten av naturskogen i Amazonas. Altså såkalt uhogd naturskog, eller urskog.

Akkurat no hogger vi den siste naturskogen i landet. Det er trolig under 20 prosent av skogen i Norge som ikke har vært flatehogd, og i 1998 var det 33 prosent. Det er helt ekstremt, og det er få som skjønner hvor alvorlig det er. Mange arter (over 1100 på rødlista) er avhengige av den gamle skogen med store trær og variert organisk materiale, og vil ikkje overleve i ensartet ung skog.

I Norge har altså omtrent 80% av skogene vært flatehogd og andelen urørt naturskog ligger rundt 1,5%. Vi har vernet rundt 4% av våre skoger (langt under Stortingets mål om 10% og oppdaterte faglige tilrådinger om 30%)

Noe som betyr at vi er blant de aller verste til å utradere naturmangfoldet, en tradisjon Norge har gått i bresjen for i hundrevis av år med avskoging, lovfestet utryddingspolitikk mot rovdyr i 130 år, oppdrettsbransjen (!), nedbygging av natur, utryddelse av store hvaler i verdenshavene etc. Det er rett og slett typisk norsk å ødelegge det som lever i naturen, men samtidig nyte topografien og skiføret mens vi klapper oss sjøl på skuldra. Dette er ikkje holdbart (evt bærekraftig) og fordrer endring og sjølgransking. Tilgang på urørt natur, biologisk mangfold og et bærekraftig miljø har stor betydning for vår fysiske så vel som psykiske helse og derved fremtidige generasjoners livskvalitet. Når hørte du sist en politiker ta dette temaet i sin munn?

Lønnsomheten i skogbruket blir stadig svakere. Samfunnsbidraget fra skogbruket blir stadig mindre. Kvaliteten på trevirket fra skogen blir stadig dårligere. Vi utnytter ikkje skogens klimapotensiale. Skogbrukets påvirkning på naturen blir stadig mer brutal. Skal vi likevel bare øke hogstflatestørrelsen og ta enda mindre hensyn til omverdenen? Hvor lenge går dét, før vi i ærlighetens navn må be kommende generasjoner om unnskyldning? Eller skal vi ta grep? Tenke helt nytt og drive et annerledes skogbruk? Et skogbruk som både er lønnsomt, samfunnsansvarlig og bærekraftig? Dette er fullt mulig og handler om vilje, omstilling, empati og - faktisk - økt sysselsetting. Bort med store og tunge maskiner og inn med fleire arbeidsfolk. Dette betyr økt LOKAL verdiskaping og muligheten til å drive et reelt bærekraftig skogbruk med faktiske miljøhensyn.

Vi har alle sammen våre lokale eksempler på hvor galt det er fatt og hvilken retning det går med natur, skog og artsmangfold. Her hvor jeg bor er det landbruk og skogbruk i umettelig ekspansjon som bokstavelig talt spiser opp naturen og gjør den om til hogstflater og traktoreggproduserende monokulturer. Trodde du man måtte sjå til Borneo eller Brasil for å sjå hvordan industrialisert landbruk utsletter natur og legger store skoger flate? Du har det rett utenfor dørstokken du også.

Dette må snu. Vi må begynne å spille på lag med naturen. Ellers dør landskapet rundt oss. Da er vi nokså sjanselause.

Tage Vedal

Skoggruppa

Naturvernforbundet i Nordland

Kommentarer til denne saken