Tre av fire kommuner i Nordland mangler jurist i administrasjonen, ifølge Juristforbundets kommuneundersøkelse (Rambøll 2020). Dette betyr at innbyggerne ikke har noen garanti for at loven følges i saksbehandling og vedtak. Derfor er det et godt grep at Statsforvalteren nå spytter inn midler for å styrke interkommunalt samarbeid. Kompetansedeling bør stå øverst på listen.

Den juridiske kompetansen i Nordlands kommuner er svært mangelfull. Kommunene har rett og slett ikke tatt seg råd til eller ser nytten av å ansette jurister. Dette er alarmerende og dårlig nytt for innbyggerne som i stor grad er prisgitt de beslutninger og vedtak som fattes i deres kommuner.

Flest kommuner mangler jurist

Antallet lover som regulerer samfunnet vårt har økt betraktelig de senere årene. Kommuner skal i dag håndtere plan- og bygningssaker, barnevern, skole- og mobbesaker, anskaffelser og kontrakter, helse- og sosialspørsmål, smittevernregler, miljøspørsmål og mye mer. Lovverket er det samme for alle innbyggere, uavhengig av hvor vi bor og størrelsen på kommunen vi bor i. Vi har de samme rettighetene fra kommunen i Ofoten som i Oslo.

I de store kommunene sørpå er antallet jurister i administrasjonen voksende på alle de nevnte fagområdene, siden lover og regler er komplekse og man trenger riktig kompetanse til å forstå og tolke regelverket. De fleste kommunene i Nordland har derimot ikke jurist.

Hele 75 prosent av de kommunene som svarte på vår undersøkelse, mangler juridisk kompetanse i hverdagen. Kommunalt ansatte uten juridisk utdanning fatter derfor vedtak som i mange tilfeller får store konsekvenser for den enkelt innbygger.

Interkommunalt samarbeid

Juristforbundet mener at alle kommuner skal ha ansatt én eller helst flere jurister, alternativt sørge for reell juridisk kompetansen gjennom samarbeid med andre kommuner. Vern om innbyggernes rettsikkerhet er ett av kommunenes viktigste samfunnsoppdrag.

Det var derfor veldig spennende å lese at Statsforvalteren i Nordland nå lover 40 millioner til kommunene i fylket for å utrede hvordan man kan samarbeide enda tettere med hverandre. Juristforbundet vil på det sterkeste oppfordre kommuner uten jurister til å benytte anledningen og sikre juridisk kompetanse sammen med andre kommuner.

Vi har erfaring med at interkommunalt samarbeid om juristoppgaver fungerer bra. Ikke bare sikrer dette at kommunens innbyggere nyter godt av juristenes kompetanse, men den enkelte jurist vil få et videre omfang av arbeidsoppgaver og forhåpentligvis bli en del av et større faglig miljø.

Lønnsomt for kommunene

Ansettelse av én eller flere jurister vil for de fleste kommuner være en utgift til inntekts ervervelse. Jurister ansatt i kommunen kan forebygge ressurskrevende tvister med innbyggere og andre private aktører. Kommunen sparer dessuten tid og penger ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller domstolene.

Samtidig gir det økonomisk gevinst for kommunene at innbyggerne og andre aktører får det loven krever, verken mer eller mindre – det såkalte likhetsprinsippet. God og lovmessig kvalitet i forvaltningens beslutninger og vedtak styrker innbyggernes tillit og kommunens omdømme.

Kay André Brudvik Haugen, Leder av Juristforbundet – Kommune