Slik får du råd til bompenger uten at levestandarden går ned: - Mye syting i bompengedebatten

FRA BODØ TIL TROMSØ: Familien er vant med bompenger fra Bodø. Nå får de også bompenger i Tromsø, uten at de lar seg stresse av det. Thea Holst og Jørgen Heggelund med datteren Lotta.

FRA BODØ TIL TROMSØ: Familien er vant med bompenger fra Bodø. Nå får de også bompenger i Tromsø, uten at de lar seg stresse av det. Thea Holst og Jørgen Heggelund med datteren Lotta. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Forbrukerøkonom tror de fleste vil klare bompenger innenfor sin eksisterende økonomi, hvis man kutter alle unødvendige utgifter. Thea Holst er enig og mener det er mye syting i bompengedebatten.

DEL

Nord24.no: Bompenger for én bil vil fort bety årlige ekstrautgifter på mellom 7.360 kroner og 22.840 kroner. Prisen vil være 24 kroner i rushtiden og 8 kroner utenom per bompassering – med brikke.

– De aller fleste med normal økonomi har nok råd til bompenger. I jobben møter vi jo også folk som har en anstrengt økonomi, enten de som har ødelagt for seg selv med for mye forbruksgjeld eller andre årsaker og reelle uheldige omstendigheter. Det er ikke det store flertallet, men de roper kanskje høyest på Facebook. Og for flere av disse vil det kunne bli utfordrende, som økte utgifter generelt, sier forbrukerøkonom Linda Eliassen i Sprebank1 Nord-Norge.

Flyttet fra bompenger i Bodø

Thea Holst flyttet fra bompenger i Bodø til Tromsø, som foreløpig er uten bompenger. Hun har allerede merket at det er litt romsligere økonomisk, men forventer at bompengeregningen nå vil øke i Tromsø.

– Det var litt ståhei helt i starten i Bodø for noen år siden, men det roet seg fort.

I Bodø var hun og samboeren avhengig av bil og satte av 1.000 kroner i måneden til bompenger.

– Det handlet egentlig bare om litt planlegging. Vi merket ikke så mye til det egentlig.

Nå bor hun, samboeren og datteren på åtte måneder i Tromsdalen i den foreslåtte sone 7. Samboeren jobber i byen, mens hun jobber i Tromsdalen. Barnehagen ligger også i Tromsdalen. I Tromsdalen er det også dagligvarebutikk i nærheten.

– Han vil hovedsakelig gå eller sykle.

Dermed slipper de unna de store bompengekostnadene i starten. Hun ser imidlertid for seg at trening og fritidsaktiviteter etter hvert vil gjøre dem avhengig av bilen og flere bompengepasseringer. Men det har hun forståelse for:

– Jeg skulle jo gjerne sluppet bompenger, men jeg er ikke imot det. Vi bor i en storby, og slik som i Bodø må man finansiere veier og gangveier.

Hun har lagt merke til den store debatten om bompenger, men lar seg ikke helt rive med:

– Det er mye syting. Men jeg kan forstå at de som har dårlig økonomi, og har det tøft fra før av, reagerer. Det koster jo mye med unger og barnehage og alt annet.

Holst sier at bompenger må finansieres av brukerne enten det er via skatteseddelen eller bomringer, men har et forslag.

– Det er jo høye priser. Kan man ikke halvere prisen og øke bompengeperioden? Noen må jo betale og det er dessverre vi.

BYTUR: Thea Holst og datteren Lotta på rusletur i Tromsø sentrum.

BYTUR: Thea Holst og datteren Lotta på rusletur i Tromsø sentrum. Foto:

Boliglån og buffer

Forbrukerøkonom Eliassen kjenner den økonomiske tilstanden til folket i nord og viser gjennom ulike regnestykker hvorfor hun mener bompenger ikke vil få det store utslaget - såfremt man planlegger økonomien litt bedre.

Boliglån er ofte den største utgiftsposten i en familieøkonomi. Eliassen sier at de fleste i dag bør tåle bompenger – rett og slett fordi man allerede bør ha en buffer for renteøkning på inntil fem prosent. De siste årene har renta vært rekordlav.

– Man må kanskje omprioritere om renta stiger, og den bufferen bør man allerede ha. Har jeg et lån på tre millioner kroner øker renteutgiftene med 11.000 kroner i måneden, gitt fem prosent økning i renta.

Sjekk dette smutthullet

Sjekk bompengekalkulatoren

Planlegging

Hun mener bompenge-utgifter lett kan spares inn ved enkel økonomiplanlegging, altså en oversikt over månedlige utgifter på detaljnivå.

– Det er mye å spare på matbudsjettet, så har du spotify-abonnementet, snus, flaskevann – og mye mer som ikke er helt nødvendig. Til sammen utgjør det store summer. Jeg har kolleger som snuser én boks om dagen. Det er alene 35.000 kroner i året. Det selges også mye flaskevann. Det er en helt unødvendig utgift i et land med så høy drikkevannskvalitet.

FORBRUKERØKONOM: Linda Tofteng Eliassen i Sparebank1 Nord-Norge.

FORBRUKERØKONOM: Linda Tofteng Eliassen i Sparebank1 Nord-Norge. Foto:

Kan spare inn bompenger på matbudsjettet

Spesielt på matbudsjettet er det mye å hente for de fleste. I Norge kaster vi – i snitt – en firedel av maten. Med et matbudsjett på 12.000 kroner for en familie er det 3.000 kroner å spare på bedre planlegging av måltider:

– Da har man dekt inn bompengene – og vel så det – allerede der.

– Satt på spissen sparer du inn bompengene hvis du eter opp middagen din.

En familie på fire bør uansett kunne klare seg med direkte matkostnader på 8.000 kroner, ifølge beregninger fra Sifo – Forbruksforskningsinstituttet.

Men:Siden vi har en god økonomi i Norge i dag bruker nok de fleste slike hushold mellom 10.000 og 20.000 kroner på mat og husholdningsartikler, sier Eliassen.

– Mange av dem som de siste årene har jobbet med å redusere forbruket sitt – kanskje av miljøhensyn – opplever også at privatøkonomien blir betydelig romsligere.

Null, en og to biler – og samkjøring

Flere familier har to biler. Og bil er dyrt. Det beregnes utgifter på bil hele 3.500-400 kroner per måned. I tillegg kommer lånekostnader – gjerne rundt 3.500 kroner i tillegg.

– Kvitter du deg med bil nummer to så har du med god margin råd til bompenger, selv om det selvsagt er slik at noen er avhengig av to biler.

Selv om bussbilletter for en familie på fire vil bli flere tusen kroner per måned vil det fortsatt være langt billigere enn egen bil.

– Med drivstoff, bompenger og kapitalkostnader er bil langt, langt dyrere enn buss uansett.

Og de som ikke har råd til bil – eller prioriterer bort bil – men samtidig trenger skyss til jobb, barnebursdager eller fritidsaktiviteter er løsningen enkel. Den heter samkjøring.

– Noen kan bli flinkere til å sykle eller gå på jobb. Det er mulig å sykle året rundt – for flere. Det gir også en miljøgevinst. Flere kan velge kollektivt. Med god planlegging kan vi også utnytte bilen bedre. Jeg har vært i en rekke barnebursdager der «halve gata» kommer i én bil hver. Jeg har bekjente som ikke har råd til bil, men som koordinerer med andre som har bil, som svipper og henter. Det fungerer helt fantastisk. Det samme gjelder kjøring til trening og fritidsaktiviteter.

Veier må finansieres

Hun skjønner faktisk ikke at noen kan være prinsipielt imot bompenger:

– Det er viktig å forstå at bygging av veier, eller miljøtiltak som sykkelveier og kollektivtransport må finansieres. Man kommer ikke utenom det. Det kan man gjøre med bompenger, økt skatt, økt veiavgift eller for den saks skyld ved å legge på drivstoffavgiften. Uansett vil det koste oss som bor i landet mer penger. Jeg mener ikke så mye om hvilken metode som er den riktige. Det har vi politikere som er satt til både å utrede og beslutte.

Bompengesatsene

Bompengesatsene i Tromsø er på 10 og 30 kroner for henholdsvis normaltidspassering og rushtidspassering. Normaltid er alle dager i uken bortsett fra rushtiden på hverdager mellom 06.30-09 og 15-17.

Med en autopassbrikke får du 20 prosent rabatt. Det gir en sats på 8 kroner i normaltid og 24 kroner i rushtiden.

Det vil være 15 bompengestasjoner som vil kontrollere passeringer i syv ulike soner.

Timesregelen gjør at du etter første passering av en stasjon, kan kjøre i så mange soner du klarer innen en time uten ekstra betaling.

Elbil vil få halv pris på alle passeringer.

Det settes et tak på 80 passeringer i måneden. Alle passeringer etter de første 80 er gratis.

nytt kart svv.jpg  

Hun vil ha bompenger: Kritisk til vinglete politikere: – Dagens situasjon er ikke holdbar for bedriftene eller folk flest

Artikkeltags