I 2001 kom pakistanske Memona Sarwar til Norge og Bergen. Som 18-åring ble hun gift med en norsk mann med pakistansk opphav, født og oppvokst i Bergen. Livet startet bra i Bergen. Memona er utdannet hudpleier fra England, og det gikk ikke lang tid før hun ble innehaver av to skjønnhetssalonger i vestlandsbyen. Men livet med ektemannen ble vanskeligere og vanskeligere for Memona Sarwar. Hun ville ut av ekteskapet. Noe som etter pakistansk skikk er utelukket.
– Familien til mannen min forsøkte å ta sønnen vår med til Pakistan. Situasjonen ble bare verre og verre, og jeg ønsket å komme meg vekk fra ekteskapet. Jeg flyttet ut og måtte få meg voldsalarm, sier Sarwar til Nordlys.
Farlig situasjon
Situasjonen ble etter hvert så farlig for den pakistanske kvinnen at politiet ikke lenger klarte å beskytte henne. Eksmannen begynte å bli mer og mer voldelig etter at hun flyttet ut fra deres felles hjem. Hun flyttet til hemmelig adresse, men svigerfamilien klarte å finne ut hvor hun bodde.
– Til slutt sa politiet til meg at jeg ikke hadde annet valg enn å flytte til ny hemmelig adresse. Langt unna Bergen. Jeg tenkte først på å flytte til Oslo, men det var ikke langt nok unna, ifølge politiet. Så da tok jeg fram et kart, sier Sarwar.
Hennes egen familie var på dette tidspunktet bosatt i England, og hun tenkte på å flytte tilbake dit. Politiet utelukket også dette, da hun etter norsk lov ikke kan ta fellesbarn ut av landet uten samtykke.
– Jeg så nøye på kartet, og pekte på Tromsø. Dit ville jeg flytte, sier kvinnen.
Ut av Bergen
«Du får to dager på deg til å pakke og dra. Vi fikser billetter. Det er for farlig for deg her i Bergen»
Det var beskjeden hun fikk fra politiet i Bergen. Hun fikk ikke tid til å selge hus, salonger, og andre eiendeler. Av eksmannen og familien ble hun tvunget til å skrive under på at hun ikke ville ha barnebidrag, og at eksmannen kunne beholde alle eiendeler.
– Men det aksepterer ikke norsk lov, så jeg fikk halvparten av pengene for huset vårt som jeg hadde kjøpt. Pengene gikk til å betale ned lån som han hadde tatt. Han jobbet aldri, og jeg var alene om å betale alt for oss.
Etterpå ble hun og sønnen regelrett sendt til Tromsø med to tomme hender.
– Fra politiet i Bergen fikk jeg en gledelig beskjed om at alt var ordnet i Tromsø. Politiet visste om min situasjon, men da jeg ankom Nord-Norge var ingenting i orden. I en hel måned måtte jeg bo på hotell sammen med min sønn. Heldigvis fikk jeg god hjelp av barnevernet til å ordne alt det sosiale, sier Sarwar.
På dette tidspunkt hadde hun ingen kontakt med sin egen familie i England. De ville ikke ha noe med henne å gjøre på grunn av skillsmissen. Den eneste som støttet henne var hennes egen tvillingbror.
Varme tromsøværinger
Etterhvert fikk Memona Sarwar og sønnen seg bolig på Skattøra i Tromsø. Hun fikk en datter, og oppturen i livet begynte sakte men sikkert å komme. En nabo skulle vise seg å bli redningen for Sarwar. Hun hjalp til med å få startet en ny skjønnhetssalong i Tromsø. En lokal frisørsalong hjalp Memona med å få nye kunder, og framtida så lys ut for Sarwar.
– Folket i Tromsø tok i mot meg i 2007 på en varm og fin måte. Det er veldig mange snille folk her, sier Sarwar.
Livet startet først veldig bra for Memona Sarwar i Tromsø. Men så snudde alt brått.
– Plutselig i 2013 så brant salongen min i Vestre gate i Tromsø ned. Jeg hadde ikke forsikring, og måtte på nytt igjen starte med to tomme hender. Jeg var nær ved å gi opp, men mange trofaste kunder hjalp meg på beina igjen i Storgata i Tromsø.
Egne lokaler
Fire måneder etter brannen i 2013 var salongen oppe og gikk, og Sarwar kunne begynne å tjene penger igjen. Men nylig fikk hun nok en tung beskjed. Bygget hun holder til i skal rives, og hun må starte på nytt igjen.
– Heldigvis har jeg klart å finne nye lokaler i Vestre gate i Tromsø. Jeg må være ute av Storgata innen 1. mars neste år. Nå har jeg kjøpt egne lokaler og håper jeg får være der lenge, sier hun.
Livet er bedre for Memona i Tromsø, hvor hun nå lever med sin sønn og datter. Hun har ingen kontakt med eksmannen, og er ikke redd for å gå ut med sin historie.
– Jeg har også kontakt med min egen familie, som gjennom tunge tider har hjulpet meg økonomisk slik at jeg har kommet på beina igjen, sier hun avslutningsvis.
Kommentarer til denne saken