Gå til sidens hovedinnhold

"Nedlegging av grendeskoler på gale premisser"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(iSandnessjøen)

I Leirfjord pågår en debatt om nedleggelse av de to grendeskolene, Ulvangen og Tverlandet.

I 2020 var spørsmålet om nedleggelse av disse skolene til avgjørelse i kommunestyret tre ganger. Først som en del av et omstillingsprosjekt i kommunestyret den 18. juni, hvor saken ble utsatt til november. Deretter den 16. november, der skolene ble opprettholdt av flertallet i kommunestyret. Og til slutt den 16. desember, hvor flertallet igjen vedtok å opprettholde skolene.

I sitt budsjettforslag for 2022 og årsplan 2022 – 2025 foreslo rådmannen i Leirfjord på nytt å legge ned de nevnte skolene. Med stemmene fra Ap, Frp og SV fikk forslaget flertall. Det er altså i budsjettvedtaket bestemt at disse skolene skal nedlegges.

I 2012 kom regler som skal sikre at skolenedleggelser i Norge behandles på en formell og lik måte i alle kommuner. Reglene kom etter at sivilombudsmannen 2 år tidligere hadde observert at saksbehandling av slike saker ble håndtert svært forskjellig og skapte betydelig uro. Reglene ble utarbeidet fordi man skulle trygge prosessen og nettopp fordi man bl.a. skal unngå splid og uro.

I regelverket er angitt hvordan prosessen skal gjennomføres, hvilke tema som minimum skal omtales og utredes og hvem som skal gis anledning til å uttale seg i prosessen. I tillegg er det lagt spesiell vekt på at drøfting av hva som er “barnets beste” skal foretas. Dette fremgår i tillegg av FN’s barnekonvensjon, som Norge og Leirfjord er bundet av.

En slik prosess vil sikre at alle relevante tema blir utredet, alle berørte blir hørt og at beslutningstakerne, kommunestyret, får en samlet og god utredning å bygge sin endelige beslutning på. En beslutning basert på en slik prosess har mye større mulighet til å bli forstått og respektert enn en beslutning hvor de berørte føler seg oversett og overkjørt.

I den pågående prosessen i Leirfjord har ingen fått uttale seg om noen ting som helst. Nedleggelsene er bestemt uten at de berørte i skolekretsene har fått anledning til å uttale seg. Uten at det er utredet noe som helst om hvordan de berørte barn og voksne berøres av dette. Heller ikke er skolenes organer invitert til å ha noen mening. Bare de som har vært sterk nok til å albue seg fram i køen har fått slippe til. Men selv ikke disse uttalelsene ble referert i kommunestyret da saken ble behandlet. Ingen ble altså verdiget så mye som å bli referert i møtet.

Mens vi i Sp Leirfjord proklamerte fra første dag at vi ville forsøke å redde skolene, har vi enda i debatten ikke hørt noe om hva Ap, Frp eller Sv har gjort for å forsøke å redde skolene. Ap, Frp og SV har imidlertid avvist våre konkrete forslag til finansiering uten å konkret påvise hva som er feil i dem.

Da vi kunne påvise at det drives betydelig overbudsjettering på lønn på noen sektorer, hvor det budsjetteres med full lønn, innleiekostnader ved sykdom og dekning for overtid, samt inntektsført sykerefusjon fra NAV, beskyldte Ap oss for at vi mente at vi ikke skulle ta inn vikarer for sykemeldte arbeidstakere. En absurd påstand, som viser at Ap i beste fall ikke forsto hva vi mente.

Fra Frp ble våre forslag endatil kalt for “humbug”. Kan man da snakke om en saklig diskusjon? Humbug er i norsk språk et synonym for svindel, juks eller bløff og det betegner noe som tilsynelatende kan virke overbevisende, men som er lureri. I Sp Leirfjord sitt budsjettforslag er det verken svindel eller lureri.

De eneste som kan føle seg svindlet og lurt er nok Frp sine velgere. Frp var med på å berge skolestruktur i 2021 i et felles budsjett med Sp og Rødt. Men underbygget på politikkens historie i Leirfjord hoppet Frp av i kjent og vinglete stil. I kommunestyret var det helt tydelig at det ikke skulle debatteres, bare voteres, saken var avgjort på forhånd, argumenter var unødvendige.

Debatten rundt skolenedleggelsene er ustrukturert, hard, og til dels noe ufin. Ingen har ønsket at denne debatten skulle bli så hard. Ingen ønsker å såre andre. Men grunnlaget for debatten har vært så rotete, ustrukturert og dårlig begrunnet at det har skapt både splid, fortvilelse og endog raseri.

Det er forståelig at mange reagerer sterkt på trusselen om nedleggelse av nærskolen. Her har man satset all sin kapital på å kjøpe eller bygge hus. Rutiner i forhold til skole og jobb er etablert, barna trives og utvikler seg og familielivet blomstrer. Etter to påfølgende vedtak om opprettholdelse av grendeskolene, kommer et forslag om å legge ned det viktigste elementet i bygda, skolen, samlingsstedet, midtpunktet i bygda. I forslaget er bare økonomi vurdert. Det kan virke som om ingen bryr seg om hva dette betyr for barna, for miljøet i bygda eller for de voksnes mulighet til å få livet fremover til å henge sammen med lang vei til skolen. Ikke rart mange blir fortvilt og derved sinna.

At ordføreren forsvarer sin varaordfører etter angrep i media finner vi naturlig. Men at ordføreren besvarer innbyggernes sinne og frustrasjon nærmest med motangrep i stedet for å forstå folkets frustrasjon er forunderlig. Noe mer ydmykhet fra ordførerens side ville gitt et bedre inntrykk. Det er ordføreren som er den sterke part, den som sitter på makten og den som må tåle kritikk.

Vi observerer at flere av Ap sine ombudsmenn enn ordfører både i avisinnlegg og i sosiale media nærmest er mer opptatt av å ta person enn å forsvare politikk og kommentere sak. Dette mener vi i Sp er uheldig og legger grunnlag for at personangrep er akseptabelt, istedenfor å diskutere sak og god politikk. Når ordføreren i tillegg aksepterer at kommunen overkjører innbyggerne på tross av regelverket, må det spørres om hvilke regler som gjelder for ordføreren og Ap. Og for Frp og SV for den saks skyld.

Denne dialogen måtte bli bare rot, fordi utgangspunktet var så meningsløst dårlig. Hadde administrasjonen fulgt de gjeldende regler, utredet saken på en ærlig og ryddig måte, fulgt opp med høring, eventuelt folkemøter, forsøk på gode begrunnelser og forklaringer, kunne denne prosessen ha gått ryddig for seg. I den grad denne dialogen har blitt vanskelig, noen harde ord har blitt uttalt, fortvilelse har spredd seg i bygdene, må først og fremst rådmannen med sin fremgangsmåte påta seg fullt og helt ansvar for det. I tillegg har Ap, Frp og SV i betydelig grad bidratt til en elendig dialog ved å akseptere en helt håpløs prosess som god nok for dem.

Rådmannen er i sin fulle rett til å foreslå det han mener er nødvendig for å få et budsjett i balanse. Herunder har han anledning til å foreslå skoler nedlagt. Kravet må imidlertid være at rådmannen følger de regler som gjelder i slike situasjoner, også ved skolenedleggelser. Vi hadde håpet på at rådmannen ville være i stand til å gjennomføre en ryddig, saklig og troverdig prosess, da han nok en gang tok løs på oppgaven med å legge ned grendeskolene.

Det er levert begjæring om lovlighetskontroll av vedtaket om skolenedleggelser i Leirfjord. Der forventer vi at budsjettvedtaket om nedlegging av grendeskolene blir opphevet på grunn av gale premisser.

Med hilsen

Senterpartiet, kommunestyregruppa

Kommentarer til denne saken