Klimaendringene gir nye helseutfordringer

Mer allergi: Klimaendringer kan føre til at flere får allergiplager. Foto: Hildegunn Tjøsvoll

Mer allergi: Klimaendringer kan føre til at flere får allergiplager. Foto: Hildegunn Tjøsvoll

Artikkelen er over 4 år gammel

Land over hele verden overvåker nye helseutfordringer som følge av klimaendringer. I Norge vil varmere vær føre til at vi får flere smittebærende insekter og mer allergiplager.

DEL


Mellom 2030 og 2050 forventes klimaendingene å føre til rundt 250.000 nye dødsfall på verdensbasis som følge av heteslag, diaré, malaria og feilernæring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
WHO slår fast at klimaendringer vil ha store negative helseeffekter globalt. Årsaken er at framtidens klima vil påvirke både luft, vann, matproduksjon og spredning av nye sykdommer.
For eksempel vil hetebølger etter kjøligere perioder føre til økte dødstall. I hetebølgen som Europa opplevde i 2003, var det en overdødelighet på ca. 70.000 mennesker, ifølge WHO.
Flått i hele Norge
I Norge har Folkehelseinstituttet laget et større bakgrunnsrapport for å kartlegge helsekonsekvensene av klimaendringer i Norge, og utviklingen følges nøye, forteller avdelingsdirektør Preben Ottesen.
Nordmenn er allerede godt kjent med flått, som kan gi den alvorlige sykdommen skogflåttencefalitt (TBE-virus) og Lyme borreliose.
– Om 60 år er nok skogflåtten etablert over hele Norge der det bor mennesker, med unntak av de nordligste deler av Finnmark, sier Ottesen.
– Vi venter også at Norge får en del insekter som kan overføre en mengde sykdommer vi ikke har ennå. Deriblant asiatisk tigermygg, som kan spre denguefeber, som er en infeksjonssykdom, forteller Ottesen.
– Friske, sunne mennesker tåler denguefeber godt, men blir man stukket flere ganger kan sykdommen være alvorlig. Det finnes foreløpig ingen vaksine mot denguefeber, sier Ottesen.
Han mener at tigermyggen kan få fotfeste på Sør-Vest-landet alt med dagens klima.
– Hvis gjennomsnittstemperaturen øker, kan myggen klare å overleve der det i dag finnes flått, nemlig Oslo-området, Sørlandet og kysten opp til Brønnøysund.
Malaria kan nå Europa, også Mellom-Europa, men Ottesen mener det er lite sannsynlig at malaria vil etablere seg i Norge igjen.
– Vi venter også en del andre insekter, som sandfluer, som er bærer av parasittsykdommen leishmaniasis. Og vi vil få mer av de parasittiske ikterne i badevann, som kan gi såkalt svømmekløe, et kløende utslett.
Verre for allergikere
Allergikere kan grue seg til lengre allergisesonger og flere allergier som følge av at nye plantearter slår rot i Norge.
– Vi frykter en plante fra Nord-Amerika, beiskambrosia, som er nær beslektet med burot. Den er enda verre for allergikere, og denne planten finnes nå i Danmark og Sør-Sverige.
Norge vil trolig utfordres av mer kraftig regnvær og flom, noe som også kan gi helseutfordringer ved at kloakksystemer renner over og blander seg med drikkevann.
Det kan gi flere tilfeller av tarmsykdommer og salmonella.
– Men Norge har jo et meget godt utbygd helsevesen og vi er godt rustet til å håndtere problemene som kommer – også når det gjelder fremmede sykdommer, fastslår Ottesen.
Mildere vintre vil dessuten føre til færre helseproblemer og dødsfall som følge av sterk kulde. Varmere klima vil også øke vekstsesongene og trolig gi større avlinger i jordbruket her til lands.
– Så Norge er både bedre stilt og kommer bedre ut enn svært mange andre land, konkluderer Ottesen. (©NTB)

Artikkeltags