Folkemøtet i Mosjøen hadde stor oppslutning. Det var mange historier om livreddende behandling på Vefsn Sykehus. Uten sykehuset ville mange vefsninger ikke levd i dag og mange vil også dø i framtiden hvis det blir lagt ned.

Mye ble sagt om strategien som har ført oss dit vi er i dag. Den er nå historie og den aktuelle trusselen er nedleggelse av det eksisterende sykehustilbudet. Det er ikke lenger en mulighet for et sykehus på Tovåsen.

I frykt for at ETT stort sykehus skulle etableres i Mo i Rana gikk Vefsn inn for et sykehus i Sandnessjøen og omegn. Som gjenytelse forventet Vefsn selvfølgelig at Sandnessjøen skulle støtte forslaget om en lokasjon på Tovåsen.

Virkeligheten viste dessverre at samarbeidet, som ikke hadde avklarte premisser, ble egoistisk utnyttet av Sandnessjøen. Det heter at hovmod står for fall og sannsynligvis vil framtiden vise at egoismen var et dårlig valg av Sandnessjøen.

Sykehuskampen følger ikke normale demokratiske spilleregler. Styret og administrasjonen i Helgelandssykehuset er forankret i Rana miljøet. Helse Nord er sterkt påvirket av det samme miljøet. Derfor vil det største sykehuset med administrasjon forbli i Mo i Rana.

Når prosjektdirektøren i HSYK heter Hope bør man i det minste kunne regne med at han gir Vefsn et håp om en helsemessig god framtid. Giljotinen ble avskaffet for 45 år siden. Derfor er det ikke særlig sjarmerende å bruke den nå med Hope som bøddel og Vefsn Sykehus som offer.

På folkemøtet ble det sagt at Vefsn har arbeidet mye og godt med sykehussaken. Hvorpå moderator Anne Severinsen repliserte at da må det være noe galt med måten det er arbeidet på, siden ingenting er oppnådd. Heller det motsatte da Vefsn Sykehus er foreslått redusert til et legekontor.

Fremover må Vefsn derfor hovedsakelig henvende seg til departementet, stortinget, riksaviser og tv. Første skritt på den veien er allerede i gang siden saken er tatt opp i stortingets spørretime. Det må betales for profesjonelle lobbyister og det må ansettes personer i prosjektstillinger som i egenskap av sine karrierer kan åpne dører til sentrale politikere. Kommunen må nå planlegge og koordinere det sånn at det er klart til å iverksettes etter ferien.

Var det den lokale og regionale påvirkningen som fikk åpnet lærerutdanningen på Nesna?
Nei, det var først når saken ble løftet opp på et nasjonalt nivå at de fikk gehør for gjenåpningen av høgskolen. I arbeidet med å beholde Vefsn sykehus er det mye å lære av hvordan denne kampen ble ført.

Mvh. Knut Wulff Hansen