Nå har brosjyrer for nasjonalparken kommet på sørsamisk: – Språket beskriver terrenget godt

Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo forklarer at sørsamisk språk beskriver terrenget med stedsnavn.

Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo forklarer at sørsamisk språk beskriver terrenget med stedsnavn. Foto:

Lomsdal-Visten nasjonalpark har bestilt nye brosjyrer på fire språk, og det som kom først, var de 5000 brosjyrene på sørsamisk. Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo forklarer at det kan være nyttig å lære seg noen gloser på samisk når en skal bevege seg i naturen i områder med samiske stedsnavn.

DEL

De nye brosjyrene er bestilt på norsk, engelsk, tysk og sørsamisk.

– Det er de første brosjyrene vi har på sørsamisk, og det er litt artig at det var de som kom fram først, selv om det kanskje er litt tilfeldig. Men det er fint at det sørsamiske språket kan være først ute med noe for en gangs skyld, sier Torhild Lamo, nasjonalparkforvalter i Lomsdal Visten nasjonalpark.

Det er likevel en nasjonalpark lenger sør i landet, som har fått sørsamiske brosjyrer tidligere. De nye brosjyrene inneholder informasjon om Lomsdal Visten nasjonalpark, om naturen der og hva folk kan oppleve i parken og i randsonen til den.

– Vi har jobbet mye med sørsamisk i nasjonalparken siden det ble lokalt nasjonalparkstyre. Det som er fint, er at de samiske språkene har ganske beskrivende stedsnavn, som beskriver terrenget godt. Det betyr at om folk lærer seg noe på sørsamisk, kan de forstå noe om hvordan naturen og området er. Navn på fjelltopper på sørsamisk forteller om fjellene har runde topper, om de er bratte på siden eller om det er en tind, forteller Lamo.

Hun har selv gått på kurs i sørsamisk i Hattfjelldal.

Et av stedsnavnene som nevnes i nasjonalparken er Dåaranjuenie – so betyr to fjellnaser i et eller vanskelig terreng: «følg-meg-fjellnasen». Det omfatter området som vi på norsk kaller Sirijordsaksla.

– For dem som kjenner til dette området, så vet de at det er mange steder det ikke er mulig å gå. Dette navnet viser til den stien eller leden det er mulig å komme seg fram på, sier Lamo.

Et annet stedsnavn er Baelkiesdurrie, som betyr skardet med «veg» i. Dette beskriver den gamle ferdselsvegen mellom Eiterådalen og Velfjorden.

– Vi har jobbet mye med å få rettet opp sørsamiske navn. Det er sørsamiske skilt flere steder i nasjonalparken, og flere stimarkører. Å bruke det sørsamiske språket er viktig når vi er i et område med lang kulturell historie og lang tradisjon i naturen. Det er viktig at vi sprer offentlig informasjon på sørsamisk, sier Lamo.

Brosjyrene blir tilgjengelige på blant annet turistinformasjonen i Mosjøen og steder på Trofors hvor det deles ut informasjon.

Slik ser de nye brosjyrene ut.

Slik ser de nye brosjyrene ut. Foto:

Artikkeltags