Gå til sidens hovedinnhold

"Mosjøen i mitt hjerte – drøm eller virkelighet"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byen ved elven, byen ved E6 og byen med det meste. Så kan man dvele med utsagnet. Så handler det ikke om å konservere det som er og var. I noen grad er det riktig. Som å bevare Sjøgata. Som å bevare skolene. Som å bevare vår identitet.

Det må ikke brukes som en sovepute, og alt kan ikke bevares.

Hvorfor skriver jeg dette?

I den senere tid legger jeg merke til at krefter strider mot utvikling og utnyttelse av naturen. Utnyttelse av byen.

Blir Vefsn utnyttet for sin sjenerøse giverglede for et felles gode?

Et eksempel er sykehuset. Det er unødvendig å påpeke andres higen etter egen lykke. Det ser alle.

Hva vi styrer selv, er lett å påpeke.

Fengsel på Skjervengan, våpenregistret, Salgslaget, Veveriet og Meieriet glapp, og lista er lenger. Hvorfor?

Jeg tror vi mangler industrielle muskler og visjoner. Og kapital.

Visjonen burde være å skape levekår for investering og kompetanse.

Så kom Eolus Vind, det jobbes med militærleir, med det nevnte våpenregistret og kanskje kommer en batterifabrikk. Det er flott.

Turisme er det nye satsingsområdet. Zipliner, Gondolheis, Vefsna m.m. Er det nok? Jeg påstår NEI!

Turisten kommer stort sett sørfra. Finner turisten Mosjøen og Helgeland? Vel, jeg ser at en tilflyttet arbeidstaker i flg. Helgelendingen, aldri hadde hørt om Mosjøen. Er det godt nok?

Er det mulig å snu skuta? Hindre fraflytting og skape tilflytting?

Ja, jeg tror det.

Da er det ideer og framsyn som må fram. Eller er vi så mett og fornøyd at vi beholder troen på det gamle. Det er i så fall en gedigen tabbe. I alle fall hvis samfunnet skal utvikle seg.

Hva er så løsningen? Jeg skal ikke påstå å ha løsningen. Det ser det heller ikke ut som verken lokale eller sentrale politikere har.

Det på tide å minne om de gamle hærførerne som har skapt byen vi har i dag. Vi i dessertgenerasjonen kan egentlig bare skumme fløten. Fløte kan som kjent omdannes til skummet melk hvis vi vil.

Vi har sett en næringsplan fra MON, som har en fantastisk visjon og fine mål. Energi er det nye ordet. Energi trenger næring.

Jeg vet at det jobbes en hel del i kommunen. Private individualister som tror på framtiden. Og offentlige spydspisser, som MON.

Men næringsplanen viser ikke konkrete mål og løsninger. Jeg er redd, men jeg håper ikke planen havner i den berømte kommunale skuffa til Isaksen.

Hittil har jeg til gode å se noe politisk parti, som har skapt noe som helst. Det er det kun private som driver med. Vi andre kan hyle og skrike så mye vi vil. Det blir ikke bedre av den grunn. Ikke arbeidsplasser heller.

For si det enkelt og poenget med dette innlegget, er å be alle bidra. Ikke minst politikere og administrative bremseklosser som selvsagt har viktige oppgaver å styre med. Jeg har opplevd at folk i administrasjonen forfekter egne meninger i saker. Det tilligger ikke saksbehandler. Å påpeke lover og regler er en annen sak. Å hjelpe er den viktigste oppgaven.

Er politikeren i lomma på administrasjonen?

Jeg bare spør. Ja vel, statsråd.

Nå står vi overfor et stortingsvalg. Da forventer jeg at politikere lokalt har fremmet sine saker, og forteller i valgkampen, hva de gjør og har gjort og vil gjøre.

Jeg vet at det finnes mange gode ideer der ute. Men har vi et fora som inviterer til investering og entreprenørskap? Med en gedigen verktøykasse.

Eller er det tryggest å ha gågata som arena for en spasertur for å se på byen.

17. maitalen på torvet er samlende fordi vi har et sted å holde talen, og nasjonaldagen er en viktig happening.

Det hjelper neppe forretningene og arbeidsplassen på torvet. Det er de som betaler for spaserturen. Hva brukes Parken til?

Torvet er slik det var for 100 år siden. Forskjellen er at folket søker til Handelsparken og Sjøsiden. Og sentrum dør. Og ansvaret har...

Mosjøen har områder for turisme, eldre, idrettshaller, skoler og gode tilbud. I Norges minste storby. Byen Midt i Norge, Midt på Helgeland.

Drømmen er enkel. En levende by. Det tjener alle på. Men drømmer er ikke virkelighet. Dessverre.

Gunnar Johan Holmen

Kommentarer til denne saken