Utslippskutt vil koste

Landbruket må ta sin del av klimautfordringen.

Landbruket må ta sin del av klimautfordringen. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Utslippskutt i landbruket kan koste oss 3.400 arbeidsplasser, primært i distriktene.

DEL

(Siste) Det viser tall fra Norsk institutt for bioøkonomi. Ifølge Nationen er regnestykket basert på store kutt i støtten til produksjon av rødt kjøtt. Klimaminister Vidar Helgesen (H) har allerede trukket fram rødt kjøtt som et sentralt element i klimapolitikken, fordi husdyrhold og gjødsel står for brorparten av landbrukets klimagassutslipp.

Tidligere i år la et eget utvalg, med representanter for blant annet Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag og Miljøstiftelsen ZERO, fram forslag til strategier for kutt i landbruket. Også de pekte på omlegging av produksjonen som én mulig strategi for å redusere utslippene. Alternativet er økt effektivitet innen dagens produksjonsmønster.

I henhold til EUs nye klimaplan skal Norge kutte 40 prosent i klimautslippene fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Det vil primært si transport og landbruk. Storfe har lenge vært kjent som en av dyrelivets klimaverstinger, så et kutt i denne produksjonen vil utvilsomt ha en merkbar effekt på norske utslipp. NHOs næringspolitiske direktør Ingebjørg Hatlo sier da også til Nationen at man må begynne å kutte der det er mest kostnadseffektivt.

Men bildet er ikke fullt så enkelt. Dersom folk faktisk etterspør mindre rødt kjøtt, vil et kutt i norsk produksjon utvilsomt ha den ønskede effekt. Gjør de ikke det, risikerer vi at lavere lokal produksjon erstattes av import fra andre land. Det gir økte utslipp fra transportsektoren. Flere andre land har også en klart mindre klimaeffektiv produksjon av kjøtt enn Norge. Dermed kan effekten av norske kutt bli økte utslipp globalt.

Dette understreker noe av kompleksiteten ved gjennomføringen av ulike utslippskutt. I mange tilfeller vil det gi større effekt om norske kutt tas i utlandet. Da bør det skje. Men Norge er det europeiske land som må kutte mest i utslippene fra landbruket, om vi skal følge opp EUs klimamål og ambisjonene fra den internasjonale klimaavtalen som ble undertegnet i vår. Da vil det være ekstremt dristig å basere vår klimapolitikk framover på at alt skal kuttes ute.

Det betyr ikke at de kutt vi gjør lokalt, kan ses uavhengig av at klimasystemet er globalt. Gjør man det blir kuttene fort symbolske; mer for å gi oss selv god samvittighet enn bidra til å berge jordas klima. Kutt vil også koste arbeidsplasser, i hvert fall på kort sikt. Det er et faktum vi snart er nødt til å ta inn over oss og akseptere. Da er det avgjørende, både for klimaet, arbeidsplassene og kuttenes legitimitet, at de ses i sammenheng. Uten tiltak for også å vri konsumet bort fra rødt kjøtt, vil et ensidig kutt i produksjonen nesten sikkert føre til økt import. Det er ingen tjent med.

Norge er det europeiske land som må kutte mest i utslippene fra landbruket, om vi skal følge opp EUs klimamål og ambisjonene fra den internasjonale klimaavtalen som ble undertegnet i vår.

Stein Sneve, kommentator ANB

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken