Gå til sidens hovedinnhold

"Man kan stå over for scenarioet med at Elsfjord blir eneste offerlammet"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etterord om Elsfjord skole

Jeg tenker tilbake til adventstida og jula. Da Elsfjord skole lå der opplyst midt i fjordbygda og fortalte om et ennå levende samfunn. Erkjennelsen ble bare at dette på tragisk vis skulle være siste gang at lysene skinte.

For like før i desember hadde majoriteten av politikerne vedtatt å slukke lysene. Mot alle gode lovnader og bygdefolkets banale tro. Ikke bare ved å mørklegge selve skoleanlegget fra kommende skoleår, men også ved å gjøre mulighetene for fornyet bosetting og utvikling i elsfjordbygdene (Elsfjord, Seljelia, Luktvatn og Drevvatn) langt mer dystre. Om ikke umulig.

En skulle kanskje tro at politikernes fremste oppgave nettopp var å forhindre dette og i stedet bidra til bolyst og vekst.

– Levende bygder, hele landet må tas i bruk og ressursene utnyttes, er kjente mantra fra valgkampene. Det koster selvsagt noen kroner, men det er ment å være godt anvendte penger. .

Ordfører Berit Hundåla er selv ved kjernen når hun i sitt tilsvar til FAU ved Kulstad skole skriver at « Kommunestyret har fått tillit gjennom valg med mål om å finne de beste løsninger på kommunale tjenester for alle innbyggerne i Vefsn».

For dette har skolen en nøkkelfunksjon for både bosettingen og bolysten. Nettopp denne forutsetningen var det også folket i elsfjordbygdene i fjor høst ga sin stemme til.

Ikke til å undres over at folk både er sinte og oppgitte over det som seinere har skjedd. At de faktisk føler seg lurt. At selve navet i bygdesamfunnet, skolen, rives bort og at de nå blir stilt over for en uendelighet av trøttende transporter og kjøring for både barn og voksne.

En trenger ikke være spesielt rakettforsker for å finne ut at noe slikt vil de ikke være med på verken for seg eller barnas del, og at flere dermed også allerede har bebudet at de vurderer å pakke sammen og flytte. Håpet er ennå at vedtaket endres.

For flere har nettopp skolen og barnehagens vært grunnen til at de har kommet, kjøpt seg hus og bosatt seg i bygdene. Riktignok er barnehagen bestemt opprettholdt, men foreldrene ser dette likevel som lite tilfredsstillende ved at de nå i tillegg til barnas lange skoleveg, får nye store utfordringer med SFO-tilbudet.

Det blir dermed noe spesielt når administrasjonen i sine vurdering, gjengitt i Helgelendingen, er freidige nok til å betegne foreldrenes innvendinger som «fake news», og at de ikke tror på utflytting. De eneste som faktisk bør kunne kjenne fakta er selvfølgelig de som står midt oppe i skolesituasjonen og som vil føle utfordringene på kroppen.

Heldigvis er administrasjonen ærlig nok til å innrømme at skolenedlegging neppe inspirerer til tilflytting, men det er da heller ingen stor og oppsiktsvekkende nyhet.

Flytter de som allerede er i tenkeboksen, vil det reelt kunne dreie seg opp mot 30 – 40 personer ut fra en gjennomsnittsfamilie på fire. Jeg har tidligere skrevet at det tilsvarer fraflytting fra flere gater i en bydel i Mosjøen og at det normalt ville utløst katastrofealarm fra politisk side. Men for elsfjordbygdene får dette tydeligvis bare skure og gå.

Så kan man med all grunn spørre hva ikke dette påfører kommunen og samfunnet for øvrig av tape skatteinntekter og andre nyttige funksjoner, som verdien av livskraftige og trygge bomiljøer. Jeg er ingen økonom, men i mitt hode går tapene så absolutt ikke ut på plussida.

Selvfølgelig er det slik at en kommune, så vel som en bedrift eller for den saks skyld en vanlig husholdning, må forvalte økonomien på bærekraftig vis. Kommer budsjettet ut av balanse må det foretas justeringer. Men dette var på ingen måte noe nytt for politikerne da de gikk ut i valgkampen på ettersommeren og høsten i fjor med sine lovnader og forhåpninger til innbyggerne om skolestrukturen. Da ble det ikke etterlatt tvil om at ikke pengene var der for å berge skolene.

Men bare knapp tid etter valget tok signalene til å komme om at dette likevel ikke kunne innfris. Ikke annet å vente enn at folk både undret seg og stusset over snuoperasjonen, om det da ikke også utløste sinne.

Resultatet har i alle fall så langt blitt at Elsfjord skole er vedtatt nedlagt, samt at det videre skal sees på forskjellige muligheter for endring av skolestrukturen i Mosjøen, deriblant seinest ved å få vurdert muligheten for 1-10-løsninger ved alle tre skolene, som alternativ til å legge ned Kulstad.

Ikke noe av dette er ennå konkludert, men jeg kan likevel ikke fri meg fra følelsen om at det til slutt ender med status quo for skolene i Mosjøen, med unntak av kanskje noen tilpassinger for byskolen. Både slik det har framkommet gjennom politikernes innledende vedtakstolkinger, gjengitt i Helgelendingen, og ordførerens signaler i svaret til FAU Kulstad, om å få fram et best mulig beslutningsgrunnlag, synes å kunne åpne for dette.,

Særlig annet tror jeg heller ikke politikerne tør å begi seg inn på med den forventete støyen fra sterke foreldre- og lærermiljøer i mente, les gjerne også velgere.

Det er da heller ikke slik at kommunen er på fallittens rand, noe flere kreative finansieringsprosjekter på planstadiet vitner om. Men det gjelder for Mosjøen, og da blir det saktens også ei råd med pengene.

Dermed kan man faktisk stå over for scenarioet med at Elsfjord blir eneste offerlammet. Opprørende, ja vel. Men ikke overraskende fra politikere som alt har sviktet. Og heller ikke bryr seg om bygdene i nord.

Alf Vesterbekkmo


Kommentarer til denne saken