Vandring på gjengrodde stier

ENGASJERT: Geolog Inge Sørgård fra Lurøy var i sitt rette element da han fikk ta med seg publikum ut på tur til kystfortet på Heia i Dønna kommune. Her står han ved en av kanonstillingene med utsikt mot Lovund. (Foto: Jarl G. Sandholm)

ENGASJERT: Geolog Inge Sørgård fra Lurøy var i sitt rette element da han fikk ta med seg publikum ut på tur til kystfortet på Heia i Dønna kommune. Her står han ved en av kanonstillingene med utsikt mot Lovund. (Foto: Jarl G. Sandholm)

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Et fredelig hageselskap på Dønna endte i helgen med besøk på et kystfort fra krigen.

DEL

Helgeland museums avdeling ved Nordvika gamle handelssted i Dønna, var denne helgen igjen skueplass for et av sommerens mange hageselskap i regi av Helgeland museum. Rundt 50 stykker hadde denne gangen funnet veien til Nordvika for å høre geolog Inge Sørgård holde foredrag om gamle kystfort fra 2. verdenskrig.

Museumsbestyrer i Nordvika, Eirik Bergesen Dalen som ønsket alle velkommen til hageselskap, kunne opplyse om at det denne gangen også ville bli vandring i gamle bunkere etter at alle var forsynt med kaffe og kaker.

Gjengrodd

Under siste verdenskrig bygde den tyske okkupasjonsmakten en rekke bunkere og andre festningsinnstallasjoner både i innlandet og på kysten av Helgeland. I dag er mye av dette fjernet eller overgrodd, men fortsatt finner vi mange steder rester etter krigen.

Sørgård, som er avdelingsleder ved Helgeland museum, avdeling Lurøy, har jobbet med dette feltet i lang tid og har blant annet jobbet med utviklingen av Grønsvik kystfort, som ligger en kilometer fra Stokkvågen i Lurøy. Etter foredraget i Nordvika var det lagt opp til ekskursjon til det gamle kystfortet på Heia ved Nordøyvågen i Dønna. Her står fremdeles rester igjen av tyskernes byggverk, men det meste er rast sammen og overgrodd.

Lekeplass

En av mange som tok turen til Heia sammen med Sørgård etter hageselskapet og fordraget i Nordvika, var Solveig Pedersen- Titternes fra Dønna.

– Her har jeg lekt mye som barn, sier Solveig. Hun forteller videre at de tyske bunkerene og festningsbyggene på Heia har stått urørt og vært offer for tidens tann etter krigen. Stedet som rommer store meterlange bunkere under jorden, kanonstillinger og rester av grunnmurer fra brakker og andre bygg er knapt synlig i terrenget et stykke på avstand. Det er 65 år i år siden krigen sluttet, og selv om Solveig bare var tre år den gangen husker hun fortsatt den dagen tyskerne kapitulerte.

– De gikk i tog fra fortet og ned til båtene som ventet i havna, det var som et langt 17. mai tog, husker jeg.

Artikkeltags