Unik registrering av tidlig bosetting

BEVISET: Feltlederen Lise Loku fra Vitenskapsmuseet i Trondheim, ved et av stolpehullene for jern- eller bronsealderhuset på Myrmoen i Holandsvika. (Foto: Alf Vesterbekkmo)

BEVISET: Feltlederen Lise Loku fra Vitenskapsmuseet i Trondheim, ved et av stolpehullene for jern- eller bronsealderhuset på Myrmoen i Holandsvika. (Foto: Alf Vesterbekkmo)

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

På Myrmoen i Holandsvika er det gjort registreringer av tidlig bosetting med mulig opphav flere hundre år før vår tidsregning.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Registreringen kan trolig tilbakeføres til bronsealderen eller jernalderen, og da kan den i beste fall være mer enn 1000 år eldre enn vår tidsregning, knyttet til tiden for Kristi fødsel.

Stolpehus

Det dreier seg om restene av et såkalt stolpehus av typen langhus, og tidlig jordbruk på stedet.

Stolpehusene utmerker seg med at stolpene som bærende konstruksjoner, er gravd ned i bakken.

– Noe tilsvarende er aldri tidligere avdekket i en av fjordbygdene på Helgeland. Det gjør også funnet særlig interessant, sier prosjektlederen Birgitta Berglund fra Vitenskapsmuseet, Universitetet, i Trondheim.

Det samme framholdes også av de fire arkeologene og feltarbeiderne som denne uka er i virksomhet på feltet med registreringene.

Fra tidligere er det registreringer av stolpehus på kysten. Det er også gjort en registrering av et stolpehus på Sund i Hemnes, men ikke av et mer klassisk langhus, slik tilfellet er på feltet i Holandsvika, sier Berglund.

Under utgravningene er det også gjort registreringer av en antatt kokegrop, av trolig tidlig nedbrenning av vegetasjon for jordbruk, og at det trolig er brukt "ard", en tidlig plogtype, under arbeidet med jorda.

Veiplanlegging

Funnene ble første gang registrert i forbindelse med at Nordland fylke gjorde undersøkelser på stedet, som ledd i planene for nye fylkesvei 78.

Registreringene blir nå videre kartlagt og dokumentert av Vitenskapsmuseet, Universitetet i Trondheim, men de er likevel ikke av en slik art at de stopper arbeidet med veiprosjektet, sier Berglund.

– Nå dreier det seg bare om å få kartlagt registreringene som dokumentasjon for ting som har vært i området. Deretter vil området tradisjonelt bli frigitt av Riksantikvaren for det planlagte utbyggingsprosjektet, sier Bergitta Berglund.

Hun fastslår imidlertid at både hun og museet er svært glad for muligheten ved å få kartlagt området.

– Dermed blir også informasjonen om den tidlige bosettingen bevart for ettertiden,. sier prosjektlederen.

Artikkeltags