Tradisjon med nynorsk dør ut

Artikkelen er over 11 år gammel

En årelang tradisjon med nynorskklasser på Olderskog skole i Mosjøen er i ferd med å dø ut.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Det må være minst ti elever (fra hele kommunen) som ønsker nynorsk for at det skal opprettes en egen klasse. Kommunen har brukt å samle alle elevene på Olderskog. Der har det ikke vært startet nynorskklasse siden elevene som nå går i femte klasse begynte på skolen i 2002.

– Mellom fire og sju elever har ønsket nynorsk hvert år. Det er for lite til at vi kan gi tilbud om nynorsk som hovedmål, sier rektor ved Olderskog skole, Elisabeth Fjærli.

Ny struktur

De siste årene har skolene oppløst de tradisjonelle klassene. Skolene har en helt ny gruppestruktur som er ulikt organisert fra skole til skole. Med den gamle klassestrukturen var muligheten for en mindre klasse en av motivasjonsfaktorene for foreldre i valg av nynorsk som hovedmål.

– Tror du dette har hatt betydning for den dalende interessen?

– Jeg vet ikke årsaken til at færre ønsker nynorsk og det er vanskelig å knytte det til den nye gruppestrukturen. Men det kan ha betydning at såpass få ønsker nynorsk. Det blir en mindre gruppe med færre å spille på blant annet når det gjelder det sosiale, sier Fjærli.

Selv om det ikke har vært opprettet nynorskklasser de siste årene har skolen fremdeles kompetanse og lærerkrefter hvis det på nytt blir aktuelt.

Nynorskelever

Elevene i femte klasse med nynorsk som hovedmål synes de har det storveis sammen med læreren sin Unn Herringbotn.

– Nynorsk er artig, fastslår elevene som i samme åndedrag legger til at de kan bokmål like godt.

– Skulle dere ønske at det var flere elever i gruppa deres?

– Nei, vi trenger ikke være flere, sier en av jentene.

Nynorskelevene er sammen i kunst og håndverkstimene, norsk, matte, engelsktimene. De har all undervisningstid i lag bortsett fra fire til fem timer i uka.

– Trist utvikling

Leder for Noregs Mållag, Hege Myklebust, synes det er leit å høre at nynorsken er på retur i Vefsn.

– Det står ikke så bra til i fylket for øvrig heller. Men når vi ser landet under ett er det ingen nedgang i antall elever som har nynorsk. Det har holdt seg noenlunde stabilt, sier hun.

Mållaget feirer 100 års jubileum i år. Nynorsken sin stilling i skoleverket er en av hovedsakene i jubileumsåret.

– Saken har for øvrig alltid vært viktig for oss. Alt starter med grunnopplæringen i norsk. Men det er et problem at nynorskbarna ikke eksponeres for språket ellers i samfunnet. Det gjør at det er vanskelig å bli stø. Mange nynorskelever skriver like bra bokmål fordi de i så stor grad eksponeres for denne målformen, sier Hege Myklebust.

Artikkeltags