Tilbake til syttitallet

Artikkelen er over 4 år gammel

Hvor er slengbuksa? Se video.

DEL

Arabs in Aspic. Smak litt på navnet. For å være helt ærlig, trodde jeg det var et tulleband. Det var feil.

Bandet oppsto så tidlig som i 1997, og har gitt ut i alt fem album. Men det er først nå de gjør ære på Rootsfestivalen og kommer på besøk; på tross av at brønnøyværing Stig Arve Jørgensen spiller en sentral rolle. Det er ingen tvil om at bandet har mye rutine å spille på; samtidig som musikerne like åpenbart storkoser seg på scena. Man kan ikke unngå å la foten gå når gitarist Jostein Smeby smiler fra øre til øre mens han fyller teltet med gromlyd.

Ozzy Osbourne lurer i kulissene; det samme gjør nyere progrock a la svenske Soundtrack of our lives. Det låter beintøft, svett og bredbeint - men samtidig melodiøst. Jeg liker vokalharmoniene, men virkelig elske primalskrikene til Jørgensen og ikke minst, gromlyden av hammondorgelet.

- Nå skal vi spille en rolig ballade, forteller Sneby - før trommis Erik Paulsen setter i gang i en tung, drivende rytme, og resten av bandet følger på. Beintøft.

Bandet veksler mellom å synge låter på norsk og engelsk, noe som forsåvidt funker greit. Bandet har noen litt roligere låter også; noe som kanskje er greit på en scene som i teltet. Jeg hørte ikke publikum, men så flere som gestikulerte desperat etter ørepropper. Men dette er musikk som fortjener volum.

Arabs in Aspic spiller på Kred i kveld, sammen med Pushwagon. Det kan bli en opplevelse; bandet kler nok en mørk klubbscene bedre enn et godt opplyst telt. Selv om både de herlige skjortene og det arabiske hodeplagget til Jørgensen så absolutt tåler dagens lys.

For meg ble dette festivalens aller første musikalske opptur. Jeg gleder meg til resten!

Mariell Tverrå Løkås

Artikkeltags