Tiden inne for samiske navn

SAMISK NAVN: Kommunenavnet bør nå også få sitt samiske tillegg, Gaaloen, mener John Kappfjell. Her står han ved    navneskiltet til kirkestedet Grane, som er identisk med navnet på kommunen. 
 (Foto: Alf Vesterbekkmo)

SAMISK NAVN: Kommunenavnet bør nå også få sitt samiske tillegg, Gaaloen, mener John Kappfjell. Her står han ved navneskiltet til kirkestedet Grane, som er identisk med navnet på kommunen. (Foto: Alf Vesterbekkmo)

Artikkelen er over 6 år gammel

Tiden er for lengst inne for at kommunene på indre Helgeland også får samiske navn, mener det samiske miljøet i distriktet.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Det er spesielt det seineste som har skjedd med at Bodø har fått sitt samiske navn, Bådåddjo, som har oppildnet det samiske miljøet på indre Helgeland til å fremme navnesaken, Bakgrunnen er distriktets sterke og historielange samiske tilknytning, slik John Kappfjell på Majavatn framstiller aktualiteten.

Samiske navn

For Hattfjelldal innebærer det navnet Aarporten, som er en landskapsbeskrivelsen, for Grane, Gaaloen, som er et vadested, og for Vefsn, Vaapsten, som er benevnelsen på Vefsna. For alle med tilføyelsen «tjielte», som betyr kommune.

Av de tre ordførerne i Vefsn-distriktet er det bare ordføreren i Hattfjelldal, Asgeir Almås, som straks tar forslaget til seg.

Han ser det blant annet som aktuelt på grunn av at kommunen har to samiske institusjoner i bygda, Samisk Kultursenter, Sijti Jarnge og Sameskolen for Midt Norge, Gaaske-Nøørjen samienskovvle.

Positiv Almås

- Det er en prosedyre med både forslagsstilling og behandling for å få det samiske navnet etablert, men det bør normalt åpne for at navnet kommer på plass, sier ordføreren. Han tror heller ikke det vil være store motforestillinger mot dette blant bygdefolket for øvrig.

Ordførerne i Vefsn og Grane, Jann-Arne Løvdahl og Bjørn Ivar Lamo, ser derimot umiddelbart ikke behovet for at kommunene får likestilte samiske navn.

De er imidlertid villige til å se på saken om det fremmes forslag om samiske navn.

Driftsgrunnlag

- Selv ser jeg det nok som mer viktig for det samiske miljøet og kulturen å få skapt gode driftsmessige forutsetninger for reindrifta, enn av kommunen som tillegg får et samisk navn. Grunnen er at forutsetningene for det samiske språket og den samiske kulturen er knyttet til reindrifta, sier Lamo.

Sammenhengen mellom språket, kulturen og de driftsmessige forutsetningene slutter også John Kappfjell seg til, men for kommunene spesielt på indre Helgeland må også den sterke samiske tilknytningen synliggjøres ved at kommunene får samiske navn, fastslår han.

Bodø på samisk

Når Bodø seinest har fått sitt samiske navn og det også brukes samisk navn på sykehusene i fylket, bør nå også tiden være inne for at det samme skjer for kommunene på indre Helgeland, sier Kappfjell.

Til daglig er han sjåfør og bibliotekar på den samiske bokbussen som kjører i distriktet på Helgeland, men han har eller har hatt flere tillitsverv knyttet til det samiske miljøet. Og navnesaken er det heller ikke første gang han engasjerer seg i.

Støttes av flere

Også tidligere daglig leder for Sijti Jarnge, Samisk Kultursenter, og nå bygdebokforfatter, Leif Elsvatn, slutter seg helhjertet til at kommunene på indre Helgeland får samiske navn.

- Bare dette kan på fullgod måte synliggjøre historien, sier, han og ber kommunene ta opp navnesaken.

Samme oppfordringen kommer fra lederen Helgeland Samidsærvi, Peter Østergreen i Hattfjelldal, og Lena Kappfjell fra Majavatn, som nå er i gang med en doktoravhandling om samisk litteratur og kultur med Universitetet i Tromsø som base.

- Navnesaken har ikke seinest stått på dagsorden i foreningen, men jeg ser ikke bort fra at den nå blir tatt opp, på bakgrunn av det som nettopp har skjedd i Bodø, sier Østergren.

Artikkeltags