Takker Gud for at jeg ble stoppet

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

– Jeg vil ikke erkjenne meg skyldig. Jeg gjorde det ikke frivillig. Jeg takker Gud for at den mannen kom og holdt meg fast!

DEL

Når Avisa Nordland møter 33 år gamle Brahim Bouteraa i et besøksrom ved Bodø Fengsel noen dager før han skal møte i Salten tingrett i en av de alvorligste kriminalsaker noen gang i Nord-Norge, så er den algirske asylsøkeren helt klar:

Han erkjenner ikke straffskyld. Han mener at han var så stresset og deprimert at han ikke var strafferettslig tilregnelig, da han onsdag 29. september i fjor forsøkte å kapre et Kato Air-fly under innflyging til Bodø. Han var sekunder unna å sende åtte mennesker, pluss seg selv, i døden.

Husker ikke

– Jeg husker ingenting av det som skjedde i cockpiten. Jeg husker ingenting fra jeg reiste meg fra flysetet til en mann holdt meg fast, sier Bouteraa.

Han har ikke noe svar på hvordan det blir å møte igjen flygerne og to av passasjerene i tingretten på mandag - mennesker som han forsøkte å ta livet av.

– Jeg husker ikke noen av passasjerene fra flyturen. I dag takker jeg Gud for at den mannen kom og holdt meg fast. Det var Gud som sendte meg denne mannen, sier 33-åringen.

Mannen han sikter til er fylkesråd Odd Eriksen. Han var den av passasjerene som først oppfattet at noe var forferdelig galt framme i cockpiten, og som fikk hindret algireren i å sette flygerne helt ut av spill med sin medbragte øks.

Bouteraa erindrer også at det var en brannmann inne i bildet under dramaet. Men det var førstemann som nådde fram til flyet, etter at det trygt hadde landet i Bodø.

Frustrert

Brahim Bouteraa bruker lang tid på å fortelle hvorfor han flyktet fra hjemlandet Algerie og etter hvert kom til Norge for ca. to år siden. Han forteller også hvordan hans frustrasjon har bygget seg opp over at Norge ikke viste seg å være det vennligsinnede og gjestfrie landet han mener vi utad gir inntrykk av.

Han hadde fått avslag på asylsøknad, var fratatt økonomisk støtte og bedt om å forlate landet. Og han ventet på svar fra Utlendingsdirektoratet. I tillegg mener Bouteraa at det også nærmest var ran når han måtte betale 30 kroner i gebyr for å få penger ut av banken.

For å klare seg økonomisk bestemte han seg for å reise fra asylmottaket på Borkenes i Vesterålen til Sverige. Der mente han det ville være billigere å leve mens han ventet på et endelig svar fra norsk utlendingsmyndighet. Boutera forteller at han ville til Bodø for å treffe venner, og så skaffe seg jobb som potetplukker hos bønder i Salten for å tjene de 7-8000 kronene han mente han trengte for å leve i Sverige en måned eller to. – Alle problemene hadde hopet seg opp da jeg gikk på flyet i Narvik. Jeg var deprimert. Jeg har hatt depresjoner før, også i mitt hjemland. Jeg følte at alt var falt i grus, at hele livet var ødelagt denne dagen.

- Men å ta livet av åtte uskyldige nordmenn, ville vel ikke løse dine problemer?

– Jeg var ikke tilregnelig. Jeg så plutselig en algirsk politimann i flyet. Han tok meg. Jeg tenkte: Hvordan fant han meg?

– Jeg ville heller dø og komme til Allah enn å bli arrestert av en politimann fra Algerie, sier Brahim Bouteraa.

– Jeg husker ikke at jeg hadde angrepet flygerne. Jeg husker at jeg åpnet øynene og så en mann som holdt meg. Jeg spurte hvorfor han holdt meg, og jeg fikk vite at jeg hadde angrepet flygerne.

Øks til fisk

– Du gikk ombord i flyet med øks og kniv. Det er vel ikke helt vanlig reiseutstyr?

– Jeg er ikke kriminell. Jeg er ikke terrorist og har ikke vært medlem av noen gruppe med planer om terror. Jeg ville ikke drepe noen. Heller ikke meg selv. I islam er selvmord det samme som drap, sier Bouteraa.

– Det var fiskeutstyr jeg hadde i friitidsjakken min, som jeg hadde på fordi det var kaldt. Øksa hadde jeg kjøpt for å bruke på stor fisk. Det var et normalt arbeidsredskap for meg. Fisk var også en mulighet til å skaffe penger.

Brahim Bouteraa forteller at han er utdannet som dataingeniør og jobbet i et datafirma hjemme i Algerie, og at han flyktet fra landet etter at det ble framsatt falske anklager mot ham, som kunne føre til 12 års fengsel. Han søkte først om asyl i Belgia og Danmark, før han kom til Norge.

Rettferdighet

– Jeg ba UDI om å skaffe bevis for at jeg var et så dårlig menneske at de ikke kunne la meg bli i Norge. Jeg har skrevet ni brev til UDI. Jeg har ikke noe kriminelt rulleblad, verken hjemme i Algerie eller i Europa.

– Jeg liker å jobbe. Hjemme jobbet jeg opptil 14 timer i døgnet. Jeg ville ha jobb i Norge, uansett hva det var. Jeg gikk rundt og følte meg som en 100 år gammel dame.

– Hvordan kunne UDI nekte meg opphold i Norge bare på bakgrunn av spekulasjoner? Jeg kom til Norge for å få hjelp, ikke for å begå kriminalitet, sier Brahim Bouteraa, som ber om rettferdighet, og som tror han vil få en rettferdig rettergang.

Artikkeltags