Storslått kirkevigsling

Av
Artikkelen er over 17 år gammel

Snart tre år etter at det gamle kapellet i Susendal ble benyttet for siste gang, var det i går søndag klart for en storstilt vigsling av den nye kirka i Susendalen.

DEL
Et praktbygg er reist og representanter for den kirkelige øvrigheta var på plass for å innvie nykirka. Sammen med mange lokale bidragsytere gjorde de innvielsen til en flott og minnerik opplevelse for en stor skare av tilhørere.

En stor dag for Susendalsbygda
Stolthet lyste ut av blanke øyne hos bygdefolket som i snart tre år har brukt svært mye tid og krefter for å realisere drømmen om ny kirke i bygda. Og det var med god grunn de tørket en tåre da selebre gjester, en etter en, roste arbeidet, engasjementet og nybygget opp i skyene. Rundt fire hundre tilhørere var til stede under vigslingsgudstjenesten.


Stilfull vigsling med lokale aktører
Vigslingsgudstjenesten ble en stemningsfull og fin opplevelse. I tillegg til tradisjonelle elementer, var det også lagt vinn på gjøre plass til lokalt preg.

Gudstjenesten ble åpnet med trekkspilltoner. Inngangsprosesjonen ble fint «geleidet» av toner fra «Sommarkveld i Susendal», laget og framført av bygdas egen Bjørnar Mikkeljord. Kirkesølvet formelig danset inn i kirka. To par danset oppover midtgangen og så fulgte kirketjener Jim Bøasæter som sammen med Gunn Iren (15) og Tor Erik (12) Bolstad bar kirkesølvet. Til slutt i prosesjonen kom Biskop Øystein Larsen, Prost Reidar Knapstad og vikarprest Dagrunn Rønnåbakk.

Sølvet var for øvrig det samme som for snart tre år siden ble båret ut av det gamle kapellet. Nå er det på plass i nykirka og en ny æra kan ta til.
Hattfjelldals eget damekor, Sirenene, tok over og satte tilhørerne i stemning med Negro spiritualen «O, happy day». Koret stod samtidig for det første av flere lokale innslag.

Søskenparet Gunn Iren (15) og Tor Erik (12) Bolstad fra Susendal bidro med tekstlesing. Elever fra Susendal skole har laget en dekorasjon til utsmykking av kirka. Bygdas eget blåse-ensemble Tut og Blæs stod for postludiet.


Biskopen mintes det gamle kapellet
Biskopen startet sin preken med å minnes det gamle kapellet i Susendal, som for tre år siden ble tatt ut av bruk på grunn av sin dårlige befatning. Biskop Larsen husket at det den gang ble sagt at et eventuelt nytt kirkebygg ville forutsette stor interesse og glødende engasjement fra lokalbefolkningen. Og han roste bygdas befolkning for innsatsen som er lagt ned.

Biskopen snakket om livet og ønsket å ha tilhørerne med på å se på Susendal kirke som porten til livet. – Her føres barnet inn i livet og etter at menneskers liv har tatt slutt føres de døde ut av livet. Men kirka må også følge mennesket gjennom hele livet.

Biskopen appellerte med dette til lokalbefolkningen om å bruke det nye kirkebygget flittig.


Nøkkelen overlevert til menighetsrådet
Leder i kirkekomitéen, Bjørn Volden, fikk æren av å overlevere kirkebygget til Hattfjelldal menighet ved menighetsrådets leder Ole Lagestad. Volden var tydelig stolt over arbeidet som er lagt ned.
– Dette er en gave ikke bare fra kirkekomitéen, men fra hele Susendals befolkning med deres innsats og glød for det nye bygget.

Ole Lagestad kunne forsikre at menighetsrådet har ønsker om at nykirka skal være et flott og hyppig brukt møtested.


Mange godord og gaver
Etter postludiet vanket mye rosende omtale og flotte gaver til nykirka. Prost Reidar Knapstad var av dem som karakteriserte bygget som vakkert. Det samme gjorde ordfører i Hattfjelldal kommune, Asgeir Almås. Han uttrykte også beundring for at lokalbefolkningen selv midt i elgjakta, har drevet med finpuss på kirka.

Menighetsrådsleder Lagestad takket også folket for innsatsen, og frontfigur i arbeidet med kirka, Liv Rein, mottok blomster på vegne av bygdas innbyggere.

Biskop Øystein Larsen kunne så mot slutten av gudstjenesten, erklære det nye kirkebygget i Susendal for vigslet og tatt i bruk.
Vigslinga ble en flott opplevelse. Et fyldig program og mange lokale aktører og innslag, ga bygdas nybygg en flott start. De mange lokale representantene som bidro kan kanskje være et uttrykk for håp om flittig og allsidig bruk av nykirka i framtida.

Artikkeltags