Rettssaken er berammet til 12. og 13. mai i Brønnøy Tingrett. Ellen Inger Aspaas håper at hun der skal få sette sluttstrek for en sak som er så forferdelig at hun knapt kan sette ord på den. 12. juni 2003 ble hun siktet for å ha forgiftet sin datter gjentatte gang med arsenikk. En lege mente også at hun som mor hadde fått datteren til å svelge etsende væske.

Etter to måneders etterforskning kunne hun puste ut. 20. august ble siktelsen frafalt og Ellen Inger Aspaas fullstendig renvasket for anklagen. En medisinsk rapport konkluderte med at datteren led av et sjeldent oppkastsyndrom – gastro øsofageal refluks. Statsadvoktaten i Nordland rettet i ettertid flengende kritikk mot både sykehus og politi for hvordan de hadde håndtert saken.

Oppreisning og erstatning

Nå kommer rettsaken der Ellen Inger Aspaas via sin advokat Christian Wiig krever oppreisning og erstatning for tort og svie: 500.000 kroner til datteren og 250.000 kroner til seg selv.

For Ellen Inger Aspaas er ikke pengene det viktigste.

– Penger kan ikke skru tiden tilbake. Vi har opplevd noe som har virket inn på våre liv, og jeg har hatt masse utgifter. Men det viktigste er at det må bli en reaksjon og at andre skal slippe å oppleve noe sånt. Det skulle ikke bli politisak av å finne ut hvorfor en unge ble syk gjentatte gang, sier Ellen Inger Aspaas.

Først og fremst etterlyser hun rutiner for at ting skal bli gjort riktig i slike tilfeller som hennes. For hadde sykehuset sendt prøvene av datteren til rette instans og stilt de rette spørsmålene, tror Ellen Inger Aspaas aldri saken hadde utviklet seg slik den gjorde.

Den forferdelige historien

Den forferdelige historien begynte 20. mai i fjor. Da måtte hun reise på sykehuset med datteren som var blitt alvorlig syk. Slike turer hadde de vært på flere gang per år siden i desember 1999 da datteren først måtte på sykehus med lungebetennelse. De påfølgende turene hadde hun samme symtom: kraftig og gjentatt oppkast som ikke stoppet før hun ble tilført væske intravenøst.

– Det var forferdelig for henne, og hun fikk betennelse i spiserøret, forteller Ellen Inger Aspaas.

12 dager senere fikk hun beskjed om at datteren skulle på barnehjem, og at hjemmet deres skulle plomberes. Selv fikk hun bare gå inn og hente bilnøklene.

Men det falt ikke Ellen Inger Aspaas inn at saken skulle ende med at hun som mor skulle bli siktet. Ellen Inger Aspaas hadde jo i flere år forsøkt å finne ut hva som feilte datteren, og hadde gang etter gang oppsøkt både leger og sykehus. Til og med hårprøver hadde hun sendt til USA for å finne ut hva som kunne være galt.

Derfor var det en lettet mor som skyndte seg inn i huset for å hente bilnøklene. Og som skyndte seg ut. For kanskje kunne det være noe i huset deres som gjorde at datteren ble så syk? Kanskje kunne det nå være mulig å få et svar?

– Jeg tenkte det kunne være noe med vannet, jorda eller noen materialer i huset, forteller Ellen Inger Aspaas.

Ble siktet

Men 10 dager senere var hun siktet for forgiftning av datteren. Og med samvær begrenset til tre timer per uke under tilsyn.

Slik gikk hele sommeren, mens datteren måtte gjennom dommeravhør og stadig nye blod- og hårprøver. Hele tiden med politi til stede, og uten at hun selv fikk være der. Datteren visste da ikke hva moren var anklaget for.

– Men hun følte nok at noe var galt. For hun spurte ikke, og det var veldig uvanlig til henne å være. Vi har alltid snakket åpent om ting, påpeker Ellen Inger Aspaas.

Den verste opplevelsen for datteren var ifølge Ellen Inger Aspaas var siste gangen med prøvetaking. Det skjedde mot hennes vilje, og den opplevelsen førte til at datteren har fått skrekk for stikk.

– Før var hun ikke redd, selv om hun måtte ta sprøyter mange gang. Nå er det ingenting i verden hun er så redd for som stikk, forteller moren. Det er ikke en enkel situasjon når datteren er avhengig av intravenør væske når hun blir syk. Sykdommen har også gjort skade på emaljen på tennene, noe som gjør at hun har mye hull og må til tannlege. Begge deler betyr mer stikking. Timer må brukes for å få overtalt datteren.

Ny start

Ellen Inger Aspaas har ikke hatt saken ute av tankene siden 2. juni i fjor. Hver eneste gang hun kjører til Brønnøysund, ser baksiden av rådhuset der inngangen til lensmannskontoret er, kommer tankene. Og de kommer hver dag hjemme.

– Kan du tenke deg noe verre, som forelder å bli beskyldt for drapsforsøk på ditt eget barn, spør hun.

I løpet av året har også datteren gitt stadig uttrykk for at sommeren på barnehjem - uten moren, har satt sine spor.

– Hun føler at hun mistet sommeren og ferien i fjor. Vi skulle til Danmark og hun gledet seg så. Nå snakker hun nesten daglig om vi må på ferie til Danmark, forteller Ellen Inger Aspaas.

Selv håper hun også at rettssaken skal bli et punktum for saken.

Hun har Bechterews, en rygglidelse som gjør at hun er uføretrygdet i halv stilling. Målet er å klare og jobbe litt i barnehagen igjen som hun var i før. Siden siktelsen i fjor sommer har hun vært sykemeldt.

– Sykdommen har blitt forverret. Det psykiske virker inn. Jeg har heller ikke fått trent slik jeg måå for å holde sykdommen i sjakk. Men nå har jeg kommet i gang igjen, sier Ellen Inger Aspaas.

Det har hun klart på egenhånd. For i tiden etter renvaskelsen har verken hun eller datteren fått tilbud om profesjonell hjelp til å bearbeide det de har vært gjennom. Hun medgir at det er litt merkelig, sett i lys av alle de situasjoner der andre får tilbud om krisepsykiatri og annen hjelp.

– Vi har klart oss bra. Men jeg vet jo ikke hva som skjer senere. Hvordan datteren min vil reagere etterhvert som hun vokser til. Hun har alltid vært av de som reflekterer og funderer over ting, sier Aspaas.

For egen del opplever hun også at noe er endret for alltid.

– Jeg har i alle år vært et lovlydig menneske. Men noe er tråkket ned og kludret til.