Plasker av glede i friluftsbadet

Artikkelen er over 13 år gammel

I dag klippes endelig snora for friluftsbadet i Botn i Sandnessjøen. Ildsjel Martin Moland er plaskende glad, 33 år etter at han fikk ideen. I går testet han badevannet i bare trusa.

DEL

– Den lykkeligste dagen i mitt liv, sier Martin Moland, og vasser et stykke ut i friluftsbadet i Botn, iført kun boxershorts.

– Folk tror sikkert det er ei badebukse, gliser han. Han er tydelig stolt av at Sandnessjøen Havsbad åpner i dag Sankthansaften. Ordfører Magne Greger står for snorklippinga. Mange års kamp og jobbing har fått et resultat, og nå kan sandnessjøværingene og tilreisende endelig bade i forholdsvis varmt vann med noe dybde i. Alstenøya er omkranset av et lavvannsbelte som gjør at de fine strendene krever "timevis" med gange før kroppen er dukket skikkelig under, for å bruke Martin Molands egne ord.

– Jeg fikk ideen om friluftsbadet allerede i 1972, da jeg kom til Sandnessjøen, og la merke til dette fantastiske området i Botn. Jeg konstaterte også at Botn hadde to helt forskjellige ansikter ved flo og fjære. Jeg så med en gang muligheten for å lage et skikkelig havsbasseng dersom viljen var til stede. Rent teknisk var det jo ingen problem å lage ei demning her, sier Martin Moland.

Ikke bare medgang

Han lanserte ideen sin på et partimøte, den gangen som vanlig medlem av Arbeiderpartiet. Moland mente at politikerne burde tenke over hva de mente når de fint formulerte at de ville jobbe for Sandnessjøens gode framtid. Et friluftsbad ville vært en glimrende brikke i jobben for et bedre oppvekstmiljø, og ikke minst med tanke på friluftsliv og badeglede, mente Moland.

– Jeg pratet kanskje godt for meg, for Ap bevilget 5.000 kroner til et forprosjekt som skulle ende i ei skisse. Det ble sendt brev til formannskapet, som syntes ideen var god, og innkalte til folkemøte. Der ble det satt ned ei gruppe som skulle utarbeide en reguleringsplan, med sikte på realisering av prosjektet, sier Moland, som roser Alstahaug kommune for et godt samarbeid. Friluftsbadet møtte imidlertid ikke bare medgang. Vedtakene som ble gjort i folkevalgte organer var langt fra enstemmige, og det ble samlet inn underskrifter mot badet i Botn. Men etter at en modell sto klar, svarte 89 prosent av 486 spurte at de ønsket seg friluftsbad.

– Jeg forsto ikke all motstanden. Det ble snakket om vern av Storøya, selv om vi lovet at vi ikke skulle røre den. Vi skulle bare legge om elveløpet. Jeg fikk høre slikt som "Moland, det er fint med bading, men det kan jo bli i meste laget", sier ildsjelen.

Mye vann

Nå er han bare glad. Endelig kan Moland ønske alle velkommen til en dukkert i havsbassenget. En 200 meter lang fylling krysser lagunen, og holder godt på sjøvannet når floa er til stede. Moland har regnet seg fram til at 45.000 kubikk vann fyllet bassenget på det beste.

– Det tilsvarer 45.000 tonn. Vannflaten er på 31 dekar, så dette området kunne rommet over 30 eneboliger. Det skulle man nesten ikke tro. Den største dybden er 2,5 meter, men gjennomsnittlig er det halvannen. Her kan folk bade skikkelig. De slipper å gå langt for å få vann over midjen, sier Martin Moland.

Selve demningen kostet 7-800.000 kroner, finansiert blant annet gjennom salg av andelsbrev og støtte fra næringslivet. Etter hvert skal området forskjønnes med kvitsand, og det skal bygges gangbru fra Osen ned til badet. Det jobbes også med anlegg for ballspill.

– Jeg håper badet får stor betydning for oppvekstmiljøet og reiselivet. Sandnessjøen må jo ha mer å by på enn Petter Dass og kirken på Alstahaug. Vi har en praktfull skjærgård som ennå ikke er markedsført skikkelig, sier Moland, som mener det er i badevannet at generasjonene bokstavelig talt flyter sammen.

– Her kan alle møtes, sier Martin Moland, tørr igjen etter prøvedukkerten i bare trusa.

Artikkeltags