Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Artikkelen er over 13 år gammel

En etterlengtet norsk-sørsamisk ordbok er på vei. Etter mange års frustrasjon lysner det for utvikling av språket. Maja Lisa Kappfjell fra Majavatn er optimist, men sier at boka i lang tid har blitt motarbeidet av flertallet på Sametinget.

DEL

Ordbokforfatter Laila Mattsson Magga lovet i bladet Utdanning i april at den norsk-sørsamiske ordboka kommer ut til høsten. Boka har latt vente på seg, og sørsamene har ikke følt seg skikkelig ivaretatt av flertallet på Sametinget. Norske Samers Riksforbund (NSR) har lenge hatt flertallet på tinget, og Maja Lisa Kappfjell mener den meget forsinkete ordboka er et bevis på at partiet har en treg og lite framtidsrettet språkpolitikk for sørsamisk. Selv er hun kandidat for Arbeiderpartiet ved det forestående valget.

– Fra Sametinget har det stadig kommet signaler om at ordboka er rett rundt hjørnet. Men dette har vi altså hørt de siste elleve årene. Jeg kan ikke fatte at man har behøvd tre sametingsperioder for å «kvalitetssikre» denne boka, sier Kappfjell.

– Katastrofe

Likevel - hun er glad for at det nå lysner i skogen. Hun mener den nye ordboka er en nødvendig grunnstein i arbeidet med å sikre og utvikle det samiske språket, samt utarbeide læremidler og stable forsking på beina. I tillegg trenger språket ei «modernisering», i og med at det ikke finnes sørsamiske ord for eksempel reguleringsplan, samfunnsutvikling og flyplass.

– Vi har et utbredt ordforråd på de fleste områder, men det må utvikles nye ord på enkelte felt, sier Kappfjell, som har vært prosjektmedarbeider i «Sørsamisk opplæring ved heimskolen», som ble ledet av Fylkesmannen og avsluttet i februar. Hun forteller at gjentatte forsøk, både fra Fylkesmannen og Universitetet i Tromsø, på å få i gang et samarbeid med ordbokforfatteren Magga ikke ga positive resultater. Men nå håper Kappfjell at viktige instanser får tilgang til materialet. Blant annet med tanke på utvikling av et sørsamisk retteprogram for data, og digitale og nettbaserte læremidler.

– Det behøver vi, for å unngå stagnasjon i språket. Det ville vært en katastrofe hvis dette unge skriftspråket ikke fikk utvikle seg, sier Kappfjell.

Skrevet lite

Det er mange rapporter som slår fast at både lulesamisk og sørsamisk er meget truete språk. Prosjektet som Kappfjell deltok i konkluderte blant annet med at høyere utdanning og forsking er ei viktig forutsetning for at revitalisering av språket skal kunne skje. Sørsamisk er det samiske språket som per i dag er minst forsket på, og minst dokumentert. Grammatikken som benyttes ble skrevet i 1976, og behøver flere runder med støvkosten.

– Den nye ordboka blir som sagt et løft. Jeg håper vi får ei ordbok som er enkel å finne fram i. Den må ha samme standard som ei norsk-engelsk-ordbok når det gjelder leksikalsk og pedagogisk tilrettelegging, sier Kappfjell.

– Hvorfor er sørsamisk så lite dokumentert?

– Det er generelt skrevet veldig lite, fordi samene har en fortellertradisjon som har videreført historier, myter og slektskapsforhold. Det som er skrevet er gjort av folk utenfra. Det er først den seinere tid at sørsamene har skrevet om seg selv, sier Maja Lisa Kappfjell.

Artikkeltags