Mosjølærer diskuterer nynorsk på Løvebakken

HELGELANDS SISTE: Dette er den siste reine nynorskklassen ved Olderskog skole. Bildet ble tatt i fjor og elevene går nå i sjette klasse. Fra venstre Line Luktvassli, Kine-Renate Herring Storfors, Ingvil Kolsvik Eide, Susanne Marken Hegdahl, Ida Marie Johansen Aanes, Amalie Ravatsås, Sindre Stornes og Ørjan Solheim Rodahl. Bakerst står lærer Unn Herringbotn.

HELGELANDS SISTE: Dette er den siste reine nynorskklassen ved Olderskog skole. Bildet ble tatt i fjor og elevene går nå i sjette klasse. Fra venstre Line Luktvassli, Kine-Renate Herring Storfors, Ingvil Kolsvik Eide, Susanne Marken Hegdahl, Ida Marie Johansen Aanes, Amalie Ravatsås, Sindre Stornes og Ørjan Solheim Rodahl. Bakerst står lærer Unn Herringbotn.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

– Nynorskundervisningen har fått dårlige vilkår i skolen, sier Randi Einrem, lærer ved Olderskog skole i Mosjøen. Torsdag deltar hun i en høring i Stortinget regi av Noregs Mållag og Løvebakken Mållag.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Lærere, elever og foreldre var torsdag invitert til Stortinget for å fortelle de folkevalgte om sine erfaringer.

Lang tradisjon

Olderskog skole har lange tradisjoner med å ivareta den nynorske kulturarven. I mange år var det kun nynorskklasser ved skolen. Gradvis fikk bokmål større og større innpass også på denne skolen og i 2002 ble det for siste gang etablert en rein nynorskklasse ved Olderskog skole.

Blandet sammen

Etter at klassebegrepet ble opphevet, står skolene fritt til å organisere undervisningen på nye måter og bruke større elevgrupper.

– Det innebærer at nynorskelevene sitter i bokmålsgrupper. Mange elever får ikke de timene de har krav på, sier Randi Einrem.

Hun håper høringen i Stortinget kan bidra til at nynorsken får bedre kår i den norske skolen.

– Det bør ikke være slik at hvert enkelt skolekontor kan tolke regelverket. Elever må få den nynorskundervisningen de har krav på, sier Einrem.

– Svikter nynorsken

Før høringen torsdag ettermiddag påpekte skoleansvarlig Ingar Arnøy i Noregs Mållag nødvendigheten av møtet.

– Opplæringsloven sikrer ikke nynorskelever en fullgod opplæring. Realiteten er at nynorskelever blir tvunget over til bokmål og nektes undervisning på sitt eget språk. Unge mennesker som har røttene sine i det nynorske språket, blir frarøvet sin identitet på en grov og brutal måte, sier han.

– Konsekvensen er at skolene legger ned nynorskklassene og kjører felles undervisning for nynorsk- og bokmålselever. Dette til tross for at loven gir elever på barnetrinnet rett til undervisning på sitt eget hovedmål i alle fag som inneholder lese- og skriveopplæring, sier Ingar Arnøy.

Språkkamp

Tove Lise Granli er mor til en gutt på tolv og ei jente på 15 år. På høringen skulle hun fortelle hvordan hverdagen har utviklet seg til en kamp for at barna skal få den undervisningen de har krav på som elever i en egen nynorskklasse på Sagene skole i Oslo.

– Ikke bare har foreldrene måttet kjempe og forhandle med skolen for ikke å miste nynorskundervisning som elevene har krav på. Det har også vært en daglig kamp om kvaliteten på tilbudet, sier hun.

Rektor Claus Hageli på Lambertseter videregående skole opplyser at mangel på ressurser var en av årsakene til at han valgte å tilby sidemålsundervisningen kun en time i uka. Nynorskelevene var ikke fornøyd med denne ordningen.

Artikkeltags