Mobilspråk splitter ungdom og voksne

Av
Artikkelen er over 15 år gammel

Kristoffer Kroken Stabbforsmo (17) bruker et annet språk når han skriver tekstmelding til foreldrene enn når han tekster kompisene. – De blir så sure hvis jeg ikke skriver ordentlig, sier Kristoffer.

DEL

Forkortelser, smiletegn, og enkelte engelske ord er også en del av det språklige repertoaret når Kristoffer fra Grane og kameraten Raymond Almås (17) fra Mosjøen skriver tekstmeldinger.

Men de er klare på hva de ikke sender til de voksne.

– Avslutninger som «kozkoz», det bruker vi ikke til foreldre og voksne. Jeg tror ikke de skjønner, sier Kristoffer.

– Ungdommelig opprør

Doktor i språkforsking ved Høgskolen i Nesna, Harald Nilsen, tror dialektbruk er med utbredt i ungdomskulturer.

– Fra 11 til 12 års alderen og opp til 20 tror jeg vi finner egne kulturer der språket skiller seg ut. På samme måte som vi bruker klær og mote for å vise hvem vi er, viser de unge seg også fram gjennom språket. Jeg tror det har noe med å markere ungdommelig identitet å gjøre, sier Harald Nilsen.

Å bruke et spesielt språk er med og markerer en forskjell i forhold til dem som ikke kan kodene. Det oppstår en egen sjargong mellom de unge, som ikke alle voksne forstår. – Voksne bruker et mer «ordentlig» språk. Vi kan kanskje se ei svak protestholdning gjennom dette, mener Nilsen.

Mobilspråket

Ei ny norsk undersøkelse viser at flertallet av ungdommene tekster på dialekt. Men Kristoffer Kroken Stabbforsmo skriver oftest på bokmål når han sender meldinger. Det gjør ikke kameraten Raymond Almås.

– Jeg skriver mer sånn som vi snakker, sier Raymond. Språkforsker Nilsen tror det handler mer om et eget mobilspråk enn om å skrive på dialekt. – En skriver ikke bare dialekt på mobilspråket, det er et eget språk i seg sjøl. Språket avviker både fra dialekta og den normerte skrivemåten. Det spesielle med mobilspråket, er at det bruker andre tegn og gjør de til en del av språket. I tillegg henter mobilbrukerne ord fra engelsk. Mobilspråket er et eget språk, og kanskje likner det mer på dialekt enn normert språk, fastholder Nilsen.

Førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU, Berit Skog, utførte nylig en undersøkelse blant ungdom i Trondheim. Der kom det fram at hele 74 prosent velger å skrive tekstmeldinger på dialekt. Og jentene er de ivrigste.

– Det er nok fordi jenter vanligvis er mer kreative på SMS-bruk, sier Berit Skog til VG.

Avhengige av mobilen

Ei sterk økonomisering av språket er også med på å gjøre tekstmeldingene mindre lesbare for dem som ikke er innforståtte med sjargongen. Enkelte er kanskje bekymra for at mobilspråket vil påvirke elevenes språk på skolen også. Men det er ikke språkforsker Harald Nilsen redd for.

– Jeg tror de unge er bevisste i forhold til språket, og ikke bringer mobilspråket inn i en annen arena som skolen, sier han.

For Kristoffer Kroken Stabbforsmo og Raymond Almås har i alle fall mobilen blitt et viktig hjelpemiddel i hverdagen.

– WAP, laste ned ringetoner, bilder og e-post, svarer guttene når vi spør hva de bruker mobilen til. Og selvfølgelig tekstmeldinger. Det kommer ofte opp i 2000 meldinger i måneden for guttene. Og begge innrømmer at de blir stresset hvis de glemmer igjen mobilen hjemme. – Jeg skjønner ikke hvordan de klarte seg uten mobil før, sier Kristoffer Kroken Stabbforsmo.

Artikkeltags