Klart JA til skolegudstjenester

SPLITTET: Hilde Engøy (t.h.) fikk gjennomslag for sitt forslag om å ha et tilbud om skolegudstjenester. Men hun nyter ikke støtte av partikollegaene Gunnvald Lindset og Marion Lorentzen.

SPLITTET: Hilde Engøy (t.h.) fikk gjennomslag for sitt forslag om å ha et tilbud om skolegudstjenester. Men hun nyter ikke støtte av partikollegaene Gunnvald Lindset og Marion Lorentzen.

Artikkelen er over 11 år gammel

Torger Nilsen (KrF) fikk gjennomslag for sin argumentasjon da Vefsn kommunestyre vedtok at skolene skal delta i skolegudstjenester i framtiden.

DEL

Kommunestyrets offisielle holdning til spørsmålet om skolegudstjenester er dermed at skolene skal delta. Men alle som ikke vil får slippe, og Torger Nilsen fikk politikerne med på å vedta et ønske om samarbeid mellom flere kirkesamfunn for å få fram det religiøse mangfoldet.

Læreplanen

Er en gudstjeneste det samme som forkynnende aktivitet? Har barna vondt av å oppleve en gudstjeneste? Bør skolen oppsøke kirken på andre måter enn gjennom en gudstjeneste for å lære om den? Gir en gudstjeneste viktig og trosnøytral lærdom?

Dette var bare noen av spørsmålene utallige talere bega seg inn på i løpet av møtet. Nevnte Torger Nilsen holdt det mange oppfattet som det mest inkluderende innlegget.

– Alle som vil må få fritak. Men min posisjon ellers er at det å gå i en skolegudstjeneste kan være en grei måte å gi elevene innsikt som en del av den generelle delen av læreplanen. Og dette bør gå flere veier. Jeg er personlig kristen, men har ingen ting imot å la mine barn få overvære for eksempel ei humanistisk jul med tilhørende seremonier. Det ville være lærerikt, uttalte han.

Alle splittet

Hilde Engøy (Rødt) har vært saksordfører i saken. For henne er det viktig at de folkevalgte har ei holdning til saken, og ikke overlater dette viktige spørsmålet til foreldreutvalgene på den enkelte skole.

– Foreldre må ha rett til å nekte skolegudstjenester for sine barn uten begrunnelse. Det som er litt ekkelt med å la hver enkelt skole avgjøre dette, er at de som gjerne vil i en gudstjeneste ikke får lov til det når skolen sier nei. For øvrig mener jeg at det å observere, og samtidig lære å vise respekt for, ei religiøs handling, er en viktig del av den generelle opplæringa, uttalte Engøy.

Engøy sto alene om sitt syn i Rødt, som for øvrig ikke er det eneste splittede partiet i denne saken.

– Arbeiderpartiet er splittet om de fleste momentene i denne saken, medga varaordfører Mildrid Søbstad.

– Personlig synes jeg at alle som vil gå på en skolegudstjeneste skal få muligheten til det. Jeg vil også at denne saken skal tas opp på hvert eneste foreldremøte i kommunen i tida framover, la hun til og fikk gjennomslag i vedtaket for det.

Tolkinger

Harald Horsberg (SV) og Ingar Solberg (Ap) var de mest hardbarkede motstanderne av et vedtak som sier at skolene i utgangspunktet skal delta på skolegudstjenester.

– Denne forsamlingen har ikke tatt inn over seg dommen fra Strasbourg, der det står at det ikke skal være forkynning i skoletiden. Gudstjenester er forkynning, og at det ikke er lov å drive med forkynning i forbindelse med RLE-faget betyr ikke at det fritt kan gjøres i sammenheng med andre fag, uttalte Horsberg.

Ingar Solberg var helt på linje.

– Skolen skal brukes til undervisning. Ikke til spesielle interessegrupper som får to timer til å framføre sitt budskap uten motforestillinger, sa han.

Men humanistene i salen ble ikke hørt. Kommunens offisielle holdning er at elevene skal tilbys skolegudstjenester i framtiden.

Artikkeltags