Jelena mot strømmen

Artikkelen er over 12 år gammel

– Man får til det man vil, sier gårdbruker Jelena Langvatn i Vefsn. Snart har hun ei melkekvote på 122.700 liter, og blir blant de største. Sjalusien flirer hun av.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Optimismen råder på Langvatn, 300 meter over havet, ei drøy mil å kjøre fra Mosjøen. Jelena er gift med odelsgutten Odd Langvatn, som er fruens dreng og altmuligmann. Den svenske storbyjenta Jelena er driver av gården, og hun er forsynt med den dosen optimisme som mange gårdbrukere mangler.

Stor investering

Dagens melkekvote på Langvatn er 79.100 liter. Ved årsskiftet kjøper Jelena 43.600 liter til, og får dermed ei samlet kvote på 122.700. Gjennomsnittet i fylket er 70-80.000 liter.

– Jeg betaler nesten en halv million for den siste utvidelsen. Prisen er ni kroner literen, pluss moms, på det private markedet. Det er ei stor investering, men jeg har guts til dette. Jeg skal drive gård så lenge har helse, sier Jelena Langvatn.

En bonde som velger å slutte får lov til å selge 60 prosent av kvoten privat. Resten tar staten, og betaler bare 3,50 kroner per liter. Jelena Langvatn regner en netto per melkeliter på halvannen krone, og hun kommer til å utvide «staben» av produsenter når kvota blir større.

– Ikke klag

– Nå har jeg 14-15 kyr som har høy produksjon av melk. Jeg regner med å utvide med 3-4 til. Ei god ku produserer i snitt 6.500 liter i året, sier Jelena, som ikke synes bonden tar seg for mye betalt.

– Jeg blir litt provosert når jeg hører sånt. Jeg har 1,50 netto for en liter som koster 10 kroner i butikken. Kjøpmannen må ikke klage når han får 2,50. Det kommer folk og lemper melka inn, og kunden bærer den ut. Kjøpmannen har ikke rørt melka, mens jeg har fôret på et ungdyr i to år før det kommer melk, sier Jelena.

Da hun overtok driften på Langvatn for åtte år siden var kvoten 45.000 liter. Jelena har økt jevnt, og kjøpt kvoter av blant andre staten og svigermor.

Syting

Gården står på flere føtter, med både turisme, skog, leiekjøring, kafé og jaktsalg som næring. Jelena forteller at det ikke er lov til å lykkes som bonde.

– Jeg hører ting via omveier. Noen irriterer seg over at ei storbyjente fra Sverige lykkes med gårdsdrift. Hvis du lykkes, har du automatisk snytt på skatten. Slikt flirer jeg av, men jeg kjenner også hornene vokse, sier Jelena.

Hun ser at mange kolleger gir opp kampen.

– Vi har en boom av nedlegging i Vefsn nå. Alternative arbeidsplasser ligger for nært, sier Jelena.

– Hva er den største trusselen?

– Det er farlig med syting rundt kjøkkenbordet. Det er ikke sant at bonden aldri har fri. Det handler bare om planlegging. Ikke rart at folk går lei når de skryter av at de ikke har forlatt gården på 20 år, sier Jelena Langvatn. Selv slapper hun av i Thailand to måneder i året.

– Man må komme seg ut og få nye vyer. Ellers i året er det bare jeg som gjør fjøsen.

Artikkeltags