Gå til sidens hovedinnhold

"Hva skal sykehuset gjøre?"

Artikkelen er over 13 år gammel

Sykehuset i Sandnessjøen har fire millioner i underskudd på de siste to månedene. Direktøren etterlyser klar beskjed om hva sykehuset hans faktisk skal drive med.

– Hva er godt nok? Forventningene til oss er nesten ustyrbar. Kunnskapen om drift av lokalsykehus er altfor dårlig, sier direktør Ivar Kirkfjell ved sykehuset i Sandnessjøen.

– Det tror jeg også, sier stortingsrepresentant Jan Sahl (KrF), som gjestet Kirkfjells sykehus torsdag. Direktøren brukte mye av møtetida til å liste opp store utfordringer, og han var helt klar på at hverdagen er blitt en eneste stor prioritering.

– Vi må sortere nøye mellom hva vi må gjøre, bør gjøre og kan gjøre. "Kan" må komme i siste rekke, samtidig som vi har en ventelistegaranti. Å prioritere bare etter økonomi er en dårlig måte å drive helsearbeid på, sier direktør Kirkfjell.

Folk på gangen

Den gamle sykehusvisa på Helgeland er full av økonomiske bekymringer.

– Akkurat nå er Sandnessjøen det sykehuset i helseforetaket som er mest i økonomisk ubalanse. Vi har et underskudd på fire millioner kroner bare de to siste månedene. Det er et problem ettersom vi har lovet balanse i 2008. Kanskje tilsier dette at vi har for høy aktivitet, men det er vanskelig å ta den ned. Det er problematisk å si opp spesialister, for det er ikke sikkert at vi får dem tilbake igjen en annen gang, sier Kirkfjell. 2007 var et år med stor økning på kirurgi i Sandnessjøen, men også på medisin.

– Samtidig har vi begrenset personell og areal, og mange pasienter har vært nødt til å ligge på gangen. Slik skal det helst ikke være, sier Kirkfjell.

– Nei, nei, nei, det skal ikke det, sier stortingsmann Jan Sahl.

Beholder overvåking

Kirkfjell er svært spent på resultatet av fire utredninger, spesielt den som skal belyse framtidige intensivfunksjoner i Helgelandssykehuset. Også her blir det snakk om funksjonsdeling.

– Dette foregår i hele Helse Nord, og tar sikte på å styrke intensiven i Bodø og Tromsø. Det trengs absolutt, men jeg vet ikke om det er riktig å trappe ned andre steder likevel, sier Kirkfjell. En intensiv deles inn i tre kategorier. Nummer 1 for observasjon og "enkle" oppgaver, 2 for eksempel for respiratorpasienter og oppfølging, og 3 for alvorlige og kompliserte behandlingsformer, som kreft.

– Vi må i hvert fall ha nummer 1 for å være et sykehus, kommenterer Ivar Kirkfjell. Rapporten etter utredningen kommer 30. april.

– Det er et åpent spørsmål hva vi kan miste, men vi må beholde overvåkingen, og ha full virksomhet på normale operasjoner, sier Kirkfjell.

Ikke "mini"

Han etterlyser altså en klar beskjed for framtida om hva sykehuset i Sandnessjøen skal konsentrere seg om.

– Ikke se på oss som et "mini sentralsykehus." Vi må vite hva vi kan behandle, og hva vi skal sende fra oss. I tillegg må vi jobbe tett med primærhelsetjenesten. Pasientene må kunne oppfatte oss som en helhetlig kjede, men nå sendes mange mellom oss uten tilstrekkelig informasjon. Der må vi bli mye bedre, sier Kirkfjell.

Møter veggen

Sykehuset i Sandnessjøen har også en betydelig utfordring på vedlikehold. Som kjent er det løs stein på ytterveggen over hovedinngangen, en 20-25 millioners utfordring.

– Vi ser at renteutviklingen vil ramme oss ganske sterkt. Helseforetaket som helhet har 9-10 millioner i renteutgifter. Det er penger som flyr rett ut, samtidig som vi skal jobbe med en fasade som holder på å rase ned. Min spådom er at rentene vil gå ut over vedlikehold på sykehuset, sier direktør Ivar Kirkfjell.

– Tøffe tider, kommenterer stortingsmann Jan Sahl.